Den gamle mannen med gitaren

I går var jeg på konsert med Kris Kristofferson i Skien. Bare han og gitaren og munnspillene. Fyren kan ikke mange grep på gitaren, det skal han ha, men tekstene er sterke. En del gamle sanger, selvsagt, og veldig mange nye, presentert rått og ekte og helt bart. Sånn er countryens sjel. Det er du og jeg som møtes på en diner eller en taverna. Det er vi to som blir hekta på hverandre og kanskje varer det livet ut, kanskje ikke. "Don't tell med the end of the story" synger han. "Takk for at jeg fikk være med deg denne lille biten av evigheten." Jeg strigrein, jeg lo. Mange av tekstene gikk rett til hjertet på meg.
En legende i levende live står på scenen aleine. Helt enkelt. Helt bart. Kan ikke jukse med noe. Og det gjorde han heller ikke. Det er ikke gitarspellinga eller sangstemmen som er Kristoffersons pre, det er uten tvil tekstene. Det er historiene han forteller om de vanlige folka. Det er protestvisene hans. Det er hans engasjement mot USAs krigføring i Irak og mot USAs politikk generelt. "Visste dere at mitt land, The Land of the Free, har flere mennesker i fengsel enn noe annet land i den frie verden?" sa han. Den gamle med gitaren.
"God bless you! Keep your free spirit!" sa han da han gikk.
Anmeldelse i Varden og TA