Om å komme seg videre...

I morgen skal jeg begynne på et nytt studium - Arkiv- og dokumentbehandling. Man kan jo undre seg hvorfor, men jeg sier heller: Hvorfor ikke?
I jakten på en jobb kan man gjøre mye rart, blant annet begynne å studere igjen. Etter å ha fulgt med på stillingsannonser i en tid, har jeg funnet ut at det er ganske mange stillinger ledig innen arkiv. Flere enn innen bibliotek, faktisk.
Dette er et halvtids-studium over to år og jeg er bedre kvalifisert til jobb innen arkiv når jeg er ferdig.
Det blir spennende å studere igjen. Ikke master-nivå denne gangen, heldigvis, men forhåpentligvis et nivå jeg fikser uten å endevende hele hodet mitt for å finne de mest intelligente hjernecellene.

Og jeg skal jobbe på bibben ved siden av. Og passe på pus. Og reise til kjæresten min. Det blir en travel høst...

Sommeren 2009

Det viser seg at denne sommeren også snart er over. Det er allerede august og ferien er avvikla, blomstene har blomstra og varmen har kommet og gått.
Jeg har ikke vært på noen langtur utenlands i sommer. Har holdt meg hjemme i Norges land, med unntak av to turer til det ekstremt nære Sverige. En handletur med bil til Nordbysenteret og en båttur med "Mr. Shoppy" fra Tønsberg til Strømstad. Dvs at den gikk jo da til ei bittelita brygge som ligger rett nedafor Nordbysenteret. Kjæresten og jeg tok den for turens skyld og turen var fin; båten gikk jo innaskjærs hele vegen og vi fikk se en del fine steder. Men det regna den dagen, så utbyttet var ikke SÅ stort når det gjaldt utsikten heller...

Vel, forrige helg var kjæresten og jeg i Drangedal og henta en omplasseringshund. Hu heter Ronja, 2 år og er halvt Rottweiler. Kjæresten har ønska seg hund ei stund, for han hadde en, men hu flytta nordover... Ronja er kjempefin! Snill og ekstremt tillitsfull. Men veldig mye energi og aktivitet hele tida. Kjæresten min tok henne med seg til Trøndelag der han bor. Det var en laaaang tur for en liten hund, men det har visst gått veldig fint! De to finner godt ut av det med hverandre. Jeg er veldig glad for at han har hatt hund før, for jeg har veldig lite peil på akkurat det. Han er kjempeflink!

Å ha hund er ganske annerledes enn å ha katt! Pusa klarer seg sjøl og tar IKKE imot ordre fra noen. Ronja er nesten motsatt.

Pusa er et eget kapittel for tida. Hu er blitt en ganske gammel dame nå og er grå i pelsen sin. Hu er den eneste jeg vet om som ikke blei sjarmert av Ronja. Tvert imot! Der var det fresing og knurring og skikkelig motvilje! Det var ganske uhyggelig, faktisk. Hu har roa seg ned nå når de har reist.

Ganske stille her nå etterat både kjæresten og hunden er reist. Rart. Jeg lengter veldig etter dem.