Som den oppmerksomme leser av denne blogg har fått med seg, er det kriminallitteraturen som faller meg lettest i år. Jeg har lest mange krimromaner dette halve året og har falt spesielt for Arnaldur Indridason fra Island og Camilla Läckberg fra Sverige. Det er svært irriterende at jeg ikke kan lese islandsk, men heldigvis kan jeg lese svensk. For alle krimmene til Läckberg er ikke oversatt til norsk, så jeg må nok snart begi meg svensken i vold.
Läckberg skriver fra Bohuslän. Det er det samme politikammeret på Tanumshede som går igjen og vi blir godt kjent med de som løser mysteriene og deres familier. Bøkene er spennende og leseren blir dratt gjennom handlingen. Jeg gleder meg til den neste av Läckberg jeg kan begynne på. "Tyskerungen" er jeg nr 12 på venteliste på. Det er selvsagt veldig viktig å lese i rekkefølge. Må jo få med seg hvordan det går med hovedpersonene også...
Man har av ulike personlige grunner hatt god tid til å ikke gjøre noe den siste uka. Så da har man kasta seg over den siste sesongen av "Six Feet Under". Noen gode venner har kjøpt hele serien og jeg var så heldig å låne de siste dvdene av dem.
Har fulgt denne serien med stor interesse og enorm fascinasjon. Fikk også begynt på den femte og siste sesongen men ikke fullført den da den gikk på NRK.
Liva til menneskene i serien er så helstøpt beskrevet. De er så menneskelige. Så fullstendige som mennesker med feil og mangler og hemmeligheter og gleder og sorger.
Jeg føler jeg har lært så mye av denne serien. Den har talt direkte til meg på mange nivåer. Ikke minst har jeg lært at livet er kort og fantastisk og at vi alle skal dø.
Serien slutter veldig spesielt. Ikke lukket slutt her. Vi får se hvordan hovedpersonene i serien dør og når (hvilket årstall) de dør - i framtida.
Det gjorde også inntrykk. Et sted der framme i tida er året vi skal dø. Men verden går videre uten oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar