Internasjonal lesing og flott museum

Jeg har begynt å lese boka til Barack Obama - Å leve en drøm : min afrikanske arv. Det er flott lesing! Han skriver om barndommen sin - å bli født av hvit mor med kenyansk far. Foreldrene var gift, men Barack vokste ikke opp sammen med faren. Og han skriver om livet sitt; hva han har gjort og det som har prega han opp gjennom.
Det er ei bok om å finne sin identitet og hva man skal ha som rettesnor i livet.
Overraskende nok er den veldig godt skrevet og den er full av erkjennelse. Ikke overflatisk, som slike politikerbiografier kan være. Den er uten floksler og virker veldig ærlig. Jeg liker den veldig godt og kan anbefale den varmt!

Man var i Trøndelag i over ei uke. Pga personlige forhold var ikke aktiviteteten veldig høy, som tidligere nevnt. Men man skulle jo hjem igjen også. Blant annet skulle Pusa hentes en viss dag. Så kjæresten og jeg kjørte sørover langs Østerdalen og tok noen avstikkere. Blant annet kjørte vi øst for Storsjøen i Stor-Elvdal kommune. Veldig vakkert der! Og veldig lite bosetning. Jeg er glad for at min kjære fikk overtalt meg til å ta denne omvegen.
Hvilket får meg til å tenke på en "bumpersticker" jeg så på en bil her en dag: "I'm not lost - I'm exploring". Poenget er at dersom man ikke tar avstikkere nå og da, oppdager man heller ingenting. Trur jeg.

Vi overnatta på Elverum. Stille og rolig by med et brukbart hotell og god mat i restauranten der.
Jeg hadde lenge ønska meg å komme til Glomdalsmuseet som ligger på Elverum.
Der har de nemlig en permanent utstilling om romanifolket - taterne. Jeg har lest veldig mye om taterne gjennom en del år og er ganske interessert i dette emnet. Ikke minst av personlige grunner. Det har gått rykter i slekta om at min mormors mor var av taterslekt. Og når man ser på mormor og brødrene hennes - små, gylne i huden og mørke i håret - så kan det vel hende at ryktet er sant? Alle likte de å synge og spille også.
Museet var flott og den nevnte utstillingen var også flott, innholdsrik og lærerik. Litt skjemma var den nok av at ikke alle de tekniske løsningene virka optimalt. Det var trist.
Og jeg så bilder av mennesker der som likna på folk i familien min. Det var veldig interessant.
Glomdalsmuseet er også et utendørsmuseum, med masse gamle bygninger. Vi så ikke alle bygningene, for vi begynte å bli slitne.
Hovedinntrykket var at Glomdalsmuseet er et flott og moderne museum. Det flotteste museet jeg har vært på i Norge. Kan måle seg med det jeg har sett av utstillinger og fasiliteter i Danmark, og der er de knallflinke på museum.

Turen hjem fra Elverum gikk via Våler i Solør og Kongsvinger. Litt utenom den vanlige vegen det og. Mye vakkert å se.

Det var mitt sommereentyr i år. Håper det blir flere eventyr med avstikkere og vakre landskap seinere i sommer også.
Jobben kaller nå. Skal være frivillig på bibliotekets stand på Slottsfjellfestivalen på lørdag. Og høre på Ila Auto og Dum Dum Boys om kvelden. Gleder meg!

Sommeraktiviteter - lesing og TV

Som den oppmerksomme leser av denne blogg har fått med seg, er det kriminallitteraturen som faller meg lettest i år. Jeg har lest mange krimromaner dette halve året og har falt spesielt for Arnaldur Indridason fra Island og Camilla Läckberg fra Sverige. Det er svært irriterende at jeg ikke kan lese islandsk, men heldigvis kan jeg lese svensk. For alle krimmene til Läckberg er ikke oversatt til norsk, så jeg må nok snart begi meg svensken i vold.
Läckberg skriver fra Bohuslän. Det er det samme politikammeret på Tanumshede som går igjen og vi blir godt kjent med de som løser mysteriene og deres familier. Bøkene er spennende og leseren blir dratt gjennom handlingen. Jeg gleder meg til den neste av Läckberg jeg kan begynne på. "Tyskerungen" er jeg nr 12 på venteliste på. Det er selvsagt veldig viktig å lese i rekkefølge. Må jo få med seg hvordan det går med hovedpersonene også...

Man har av ulike personlige grunner hatt god tid til å ikke gjøre noe den siste uka. Så da har man kasta seg over den siste sesongen av "Six Feet Under". Noen gode venner har kjøpt hele serien og jeg var så heldig å låne de siste dvdene av dem.
Har fulgt denne serien med stor interesse og enorm fascinasjon. Fikk også begynt på den femte og siste sesongen men ikke fullført den da den gikk på NRK.
Liva til menneskene i serien er så helstøpt beskrevet. De er så menneskelige. Så fullstendige som mennesker med feil og mangler og hemmeligheter og gleder og sorger.
Jeg føler jeg har lært så mye av denne serien. Den har talt direkte til meg på mange nivåer. Ikke minst har jeg lært at livet er kort og fantastisk og at vi alle skal dø.
Serien slutter veldig spesielt. Ikke lukket slutt her. Vi får se hvordan hovedpersonene i serien dør og når (hvilket årstall) de dør - i framtida.
Det gjorde også inntrykk. Et sted der framme i tida er året vi skal dø. Men verden går videre uten oss.