Hunden Ronja er drektig. Vi trur det skjedde den helga vi var og så La Boheme på Oscarsborg (den 22.august), men er ikke sikre.
Hundevakten(e) hadde ikke helt styring på lillevennen vår og det er heller usikkert hvem som er faren. Er det rottisen Aron eller puddelen Markus? Disse to oppholdt seg i samme hus som hunden Ronja den helga, om enn i bur... Enda en kandidat til farskapet har dukka opp: En boxer som er feriegjest rett i nærheten av hundevaktenes hjem. Det blir meget spennende å se hvordan disse valpene er!!
Håper det er rottweileren Aron som er faren, for da vet vi i allefall at valpene blir svært pene og at de får godt lynne. Da er både mor og far pene, sosiale, glade og snille.
Fødselen skjer omtrent i slutten av oktober. Vi vet ikke hvor mange det er, men dyrlegen så 4-5 på ultralyd denne uka. Jeg vil tru det er full fart til jul!!
Nå har vi finni ut at siden matmor og matfar hygga seg på opera da den "lykkelige" begivenheten antakelig fant sted, så er det ikke mer enn rett og rimelig at valpene får navn etter rollefigurer i La Boheme først og fremst. Siden de karakterene ikke er veldig mange, må vi ty til resten av operaens verden for å finne flere navn.
Her er noen forslag:
Fra La Boheme:
Rodolfo - kortversjon Doffen
Mimmi - hunn
Marcello - hann (Markus???)
Colline - for både hann og hunn
Musetta - hunn (men funker det på ei bikkje??)
Fra operaens verden:
Regio - hunn og hann (uroppførelsen av La Boheme fant sted på Teatro Regio, Torino)
Boheme - hann (?)
Puccini - hann (?)
Elvira - hunn (kona til Puccini het det)
Doria - hunn - Dora (hushjelpen til Puccini)
Anton - hann (et av Puccinis mange navn)
Edgar - hann (et av Puccinis verk)
Scala - hunn og hann (etter Milanos operahus La Scala)
Manon - hunn og hann - Manon er et fransk kvinnenavn, men det er da noe maskulint over det?? (et av Puccinis verk heter Manon Lescaut)
Madam - hunn (etter Madama Butterfly av Puccini)
Tosca - hunn (etter verket av Puccini)
Lucca - hunn og hann (byen der Puccini blei født)
Caro - hunn og hann (etter arien «O mio babbino caro» av Puccini. Brukt i filmen "A room with a view" der den blir sunget av Kiri te Kanawa)
Kiri - hunn (etter en av verdens beste sopraner)
Andre navn:
Oscar - hann (etter Oscarsborg)
August - hann (etter måneden)
Og kan ikke dy meg:
25 september 2009
04 september 2009
Reiser til Russland og Sovjet
I mai var jeg så heldig å være med Norsk Bibliotekforening avd. Vestfold til St. Petersburg i Russland. Vi var borte ei helg og opplevde veldig mye og så masse fint. Jeg trur jeg må kunne si at St. Petersburg er den fineste byen jeg har vært i. Den overgår Firenze, Roma og København.
Etter å ha vært i Russland har jeg lest en del om landet. Det begynte vel med at jeg leste reisehåndboka til Jahn Otto Johansen om St. Petersburg . I denne får man et innblikk i byens historie og kulturliv. Og han refererer flere steder til boka "De 900 dagene : beleiringen av Leningrad" av Salisbury. Så jeg måtte jo bare i gang med denne boka også. Salisburys bok er ei rå bok som skildrer opptakten til det tyske angrepet på Sovjet i juni 1941 og hvordan Leningrad blei tatt samt hva som skjedde i byen under beleiringa. Vi blir med bak kulissene og får sterke innblikk i enkeltskjebner samtidig som det historiske blir skildra nøkternt og korrekt. De offisielle talla sier at 800 000 av Leningrads borgere døde under krigen. Av sult. De uoffisielle sier nærmest det dobbelte. Det forekom kannibalisme i byen. De 900 dagene beleiringa varte var harde tak for de som blei igjen i byen. Salisbury har fått tilgang til en mengde dokumenter fra de sovjetiske arkivene og det han beskriver er hardt og brutalt. Men det er sannheten. Boka er fra 1969, men er stadig aktuell og absolutt lesverdig. Jeg trur jeg brukte en hel måned på å lese denne boka, for den var så sterk. For hver 3. side går det med 20000-30000 mann i slaga som blir beskrevet. Menneskeliv var ingenting verdt for hverken Sovjethæren eller Tyskland. Det er tung og dyster lesing, men veldig interessant.
Historie er interessant fordi vi kan forstå det som skjer i dag mye bedre dersom vi vet litt om bakgrunnen. Det er alltid en grunn til at folk og nasjoner gjør som de gjør.
Jeg har også lest boka til Bjørn Westlie om faren som var frontkjemper under krigen. "Fars krig" heter den. En slags biografi, historisk beretning og erkjennelsesbok. Det er ei bok som forteller om forholdet mellom far og sønn. Sønnen har ikke villet spørre om farens frontkjemperbakgrunn før og han får heldigvis behov for det før faren er død. Faren Petter er godt oppe i 80-åra når Bjørn begynner å forske på fortida hans. Bjørn er undrende og åpen samtidig som han har vansker for å forstå at faren kunne være med på dette. For det viser seg at faren var med i stormtroppene til Hitler. De som gikk først inn i Ukraina og slakta ned jøder for fote. FØR Wannsee-konferansen. Faren vil ikke innrømme at han var med på dette og når Bjørn drar til Ukraina for å se stedene faren har vært, vil ingen av dem han kommer i kontakt med snakke om det som skjedde den gangen.
Spennende bok dette og svært godt skrevet. Bjørn Westlie fikk Brage for denne.
Ei anna bok jeg har lest i det siste er:
Stalins kyr av Sofi Oksanen. Dette er ei helt ny bok som handler om tre generasjoner kvinner hvorav bestemor bor i Estland, mor gifter seg med en finne og reiser til Finland på 70-tallet og datra er finsk-estisk. Fortellerstemmen veksler mellom mor og datter, men det er mest datra vi hører. Datra, Anna, utvikler en ekstrem spiseforstyrrelse takket være sitt schizofrene forhold til Estland og Finland og ikke minst sin mor. Meget godt skrevet debutroman. Sterk, sterk om kulturforskjeller og spiseforstyrrelse.
"Barn av Stalin" av Owen Matthews er også en leseropplevelse av de store. Matthews forteller om sin familie på mors- og fars-siden og om hvordan hans mor og far møttes. Mor er fra Leningrad i Sovjet og far er fra Wales i England.
Mors far var en av de mange som blei utrenska av Stalins hemmelige politi på 30-tallet og mora hennes blei også fengsla. Mor og søster blei splitta under krigen og kun en tilfeldighet gjorde at de fant hverandre igjen. Vi hører om fars diplomatkarriere i Leningrad, hvordan foreldrene strevde med å bli gift og hvordan livet deres sammen blei. Forfatteren selv var journalist under perestrojkaen på slutten av 80-tallet og forteller mye interessant om den perioden han var vitne til. Dette er faktisk en bok om Sovjetperioden i Russland, sett gjennom øynene til tre generasjoner. Glimrende skrevet og svært spennende.
Sist, men ikke minst har jeg lest "Tyvenes by" av David Benioff. En roman fra beleiringa av Leningrad, bygd på besteforeldrenes egne opplevelser. Spennende som en spenningsroman, men inneholder MYE mer enn det! Hovedpersonen Lev trosser portforbudet og blir fengsla. I fengselet møter han Kolya, en veltalende drømmer som har desertert. Istedenfor å bli skutt, får de i oppgave å skaffe 12 egg til kommandantens datters bryllupskake. I en by der sulten råder er dette en MEGET vanskelig oppgave. Vel, etter mange strabasiøse utfordringer klarer de to unge herrene å utføre oppdraget. Ikke uten tap. En meget velskrevet bok som er bygget på sanne opplysninger fra forfatterens egne besteforeldre.
Og akkurat nå leser jeg "Mesteren fra St. Petersburg" av Coetzee. Snodig begynnelse, men jeg skal gi den en sjanse.
En tur til St. Petersburg er noe jeg unner alle! Reis eller les!
Etter å ha vært i Russland har jeg lest en del om landet. Det begynte vel med at jeg leste reisehåndboka til Jahn Otto Johansen om St. Petersburg . I denne får man et innblikk i byens historie og kulturliv. Og han refererer flere steder til boka "De 900 dagene : beleiringen av Leningrad" av Salisbury. Så jeg måtte jo bare i gang med denne boka også. Salisburys bok er ei rå bok som skildrer opptakten til det tyske angrepet på Sovjet i juni 1941 og hvordan Leningrad blei tatt samt hva som skjedde i byen under beleiringa. Vi blir med bak kulissene og får sterke innblikk i enkeltskjebner samtidig som det historiske blir skildra nøkternt og korrekt. De offisielle talla sier at 800 000 av Leningrads borgere døde under krigen. Av sult. De uoffisielle sier nærmest det dobbelte. Det forekom kannibalisme i byen. De 900 dagene beleiringa varte var harde tak for de som blei igjen i byen. Salisbury har fått tilgang til en mengde dokumenter fra de sovjetiske arkivene og det han beskriver er hardt og brutalt. Men det er sannheten. Boka er fra 1969, men er stadig aktuell og absolutt lesverdig. Jeg trur jeg brukte en hel måned på å lese denne boka, for den var så sterk. For hver 3. side går det med 20000-30000 mann i slaga som blir beskrevet. Menneskeliv var ingenting verdt for hverken Sovjethæren eller Tyskland. Det er tung og dyster lesing, men veldig interessant.Historie er interessant fordi vi kan forstå det som skjer i dag mye bedre dersom vi vet litt om bakgrunnen. Det er alltid en grunn til at folk og nasjoner gjør som de gjør.
Jeg har også lest boka til Bjørn Westlie om faren som var frontkjemper under krigen. "Fars krig" heter den. En slags biografi, historisk beretning og erkjennelsesbok. Det er ei bok som forteller om forholdet mellom far og sønn. Sønnen har ikke villet spørre om farens frontkjemperbakgrunn før og han får heldigvis behov for det før faren er død. Faren Petter er godt oppe i 80-åra når Bjørn begynner å forske på fortida hans. Bjørn er undrende og åpen samtidig som han har vansker for å forstå at faren kunne være med på dette. For det viser seg at faren var med i stormtroppene til Hitler. De som gikk først inn i Ukraina og slakta ned jøder for fote. FØR Wannsee-konferansen. Faren vil ikke innrømme at han var med på dette og når Bjørn drar til Ukraina for å se stedene faren har vært, vil ingen av dem han kommer i kontakt med snakke om det som skjedde den gangen.
Spennende bok dette og svært godt skrevet. Bjørn Westlie fikk Brage for denne.
Ei anna bok jeg har lest i det siste er:
Stalins kyr av Sofi Oksanen. Dette er ei helt ny bok som handler om tre generasjoner kvinner hvorav bestemor bor i Estland, mor gifter seg med en finne og reiser til Finland på 70-tallet og datra er finsk-estisk. Fortellerstemmen veksler mellom mor og datter, men det er mest datra vi hører. Datra, Anna, utvikler en ekstrem spiseforstyrrelse takket være sitt schizofrene forhold til Estland og Finland og ikke minst sin mor. Meget godt skrevet debutroman. Sterk, sterk om kulturforskjeller og spiseforstyrrelse.
"Barn av Stalin" av Owen Matthews er også en leseropplevelse av de store. Matthews forteller om sin familie på mors- og fars-siden og om hvordan hans mor og far møttes. Mor er fra Leningrad i Sovjet og far er fra Wales i England.
Mors far var en av de mange som blei utrenska av Stalins hemmelige politi på 30-tallet og mora hennes blei også fengsla. Mor og søster blei splitta under krigen og kun en tilfeldighet gjorde at de fant hverandre igjen. Vi hører om fars diplomatkarriere i Leningrad, hvordan foreldrene strevde med å bli gift og hvordan livet deres sammen blei. Forfatteren selv var journalist under perestrojkaen på slutten av 80-tallet og forteller mye interessant om den perioden han var vitne til. Dette er faktisk en bok om Sovjetperioden i Russland, sett gjennom øynene til tre generasjoner. Glimrende skrevet og svært spennende.
Sist, men ikke minst har jeg lest "Tyvenes by" av David Benioff. En roman fra beleiringa av Leningrad, bygd på besteforeldrenes egne opplevelser. Spennende som en spenningsroman, men inneholder MYE mer enn det! Hovedpersonen Lev trosser portforbudet og blir fengsla. I fengselet møter han Kolya, en veltalende drømmer som har desertert. Istedenfor å bli skutt, får de i oppgave å skaffe 12 egg til kommandantens datters bryllupskake. I en by der sulten råder er dette en MEGET vanskelig oppgave. Vel, etter mange strabasiøse utfordringer klarer de to unge herrene å utføre oppdraget. Ikke uten tap. En meget velskrevet bok som er bygget på sanne opplysninger fra forfatterens egne besteforeldre.
Og akkurat nå leser jeg "Mesteren fra St. Petersburg" av Coetzee. Snodig begynnelse, men jeg skal gi den en sjanse.
En tur til St. Petersburg er noe jeg unner alle! Reis eller les!
(Alle bilder tatt av Fru Gran i St. Petersburg i mai 2009 med Nokia 6233)
Abonner på:
Innlegg (Atom)