Alt er en overgang

Døden. Igjen.

2011-10-10T12:05:00.004+02:00

Enda en gang er en venn gått bort.
Kreften tok henne også. Hun blei bare 32 år.

En kan rase og hyle og grine og banne, men det hjelper ikke.
Hun er borte uansett hva en gjør.

Sjukdommen tok henne fra livet. Fra oss.

Så har vi minnene igjen. Den glade jenta som danser og hopper opp og ned. Latteren. Stemmen. De morsomme kommentarene. Den dyktige kollegaen. Den gode vennen.

Hun lever i hjertene våre.

Takk.

Noen dager

2011-03-12T23:47:00.004+01:00

Noen dager
er det verre
Noen dager
kommer synet av deg
liggende og stønne på dødsleiet
over meg som en stor bølge
Den drar meg nesten under
eller i allefall
langt ned

De dagene
er grå som november
Lange som vonde år
og smertefulle som helvete

Latteren og gleden
er uendelig langt borte
Jeg vet det finnes
men har vondt for å tru det.

Sånn er du også en del av meg

Jada...

2011-02-06T21:35:00.007+01:00

Jeg har en far som er en drittsekk og ganske psyko. Han stiller under fullt navn på et herværende nettsted og kommer med sjikanøse innlegg mot mange mennesker.
Handlingsmønsteret hans er som følger:
Han er først venner med folk og veldig grei og kompis og alt det der. Og så skjer det et eller annet, det kan være at noen har sagt han i mot eller noe sånt, som gjør at alt snur. Totalt.
Da er plutselig ALLE ute etter å ta han, føler han sjøl. Og da er det om og gjøre for han å ta de andre. Men: Det er de andre som er gærne, ikke han. Han oppfører seg i den perioden som et troll. I tillegg til at han æreskjeller folk rundt seg.

Jeg har mange ganger lurt på hvorfor han har drevet og bytta jobb så mange ganger opp gjennom livet. (Han har bytta biler ofte også, men det er en annen historie). Jeg trur jeg vet hvorfor: fordi han har fulgt dette mønsteret. Han klarer ikke å være lenge i noe som helst.
Med ETT unntak: Det siste ekteskapet hans har vart siden 1976. Ektefellen har holdt ut gjennom utroskap, ljug, bedrag og illojalitet. Jeg undrer meg på hvorfor? Hvilket tak er det han har på henne? Eller er det hun som har overtaket?

I følge han er det hun og hennes familie som nekta han å ha samvær med sin eldste datter, meg. Fordi jeg ikke var bra nok, etter sigende.
Jeg vet ikke. Jeg vet bare at han ikke fulgte opp. Betalte ikke bidrag, hadde ikke samvær. Var bare fraværende og sur og utilgjengelig de gangen vi var sammen. Det var besteforeldrene mine som betalte for meg og som hadde samvær med meg. Jævla idiot!

Jeg kjenner jeg er rasende på han enda. Fordi han ikke har stilt opp. Fordi han bare har avvist avvist. Manipulerende drittsekk! Ikke så tydelig sinnsyk som Frank i "Koselig med peis", men like full av faen.

"Må alle smådjævler og troll og tusser og spøkelser invadere ditt liv og gi deg et helvete på jord. Må din død bli så vond og smertefull som det er mulig å få det.
At du sjøl har sørga for et dårlig ettermæle, er ikke vanskelig å se: Du har driti deg fullstendig ut ved å stille i stand så mye bråk som du ha gjort på nettet.
Nettet er globalt, skjønner du! Det er søkbart, navnet ditt og alt du har skrevet.
Skamme seg! Skamme seg langt ned i helvete!"

Døden

2010-12-18T10:12:00.004+01:00

I dag er det 5 år siden mannen min døde. Da jeg våkna i dag var det stille ute og jeg tenkte at det er like stille i dag som det var den natta han døde. Han døde klokka 3.18 natt til den 18. desember 2005. Jeg var på veg innover til byen for å avløse ved sykesenga og så på klokka i bilen og VISSTE at han var død. Han døde da. Akkurat da.

"I kveld skal jeg stenge døren og bare tenke på deg. Jeg undres om ensomheten likevel finner meg." Inger Hagerup

Varme sokker eller tøfler eller lugger

2010-12-05T22:05:00.004+01:00

Her er oppskrift på varme sokker. Det kan saktens trengs nå i vinterkulda.

Garn:
Vamsegarn fra Husfliden – det tover bra. Det er forskjell på fargene på hvor godt det tover, men grått, brunt, lilla og rødt tover godt.
Eller Fritidsgarn fra Sandnes. De har melerte farger som tover godt og så blir det fint mønster av seg selv!!
Du trenger 5 nøster til damestørrelse og 6 nøster til herrestørrelse.

Pinne: Tykk liten rundpinne (6 eller 6,5)

Så begynner vi:
Legg opp 64 masker til dame (68 til herrene).
Strikk frem og tilbake i rillestrikk (bare rett) i ca 19 riller (jeg husker ikke antall cm) for dame, et par riller ekstra til menn. Så skal det felles ti masker i hver side. Strikk videre 21 riller til dame, 23 til menn.

På tide å felle av til tå:
strikk 2 m sammen 2 rette, 2 m sammen 2 rette en pinne. Strikk to omganger imellom, så neste felling: 2 m sammen 1 rett, 2 m sammen 1 rett en pinne. To pinner uten å felle. Siste felling: 2 m sammen hele pinnen ut. Du skal da sitte igjen med 11 masker på damestr., ett par flere på herrestr. Strikk 2 pinner, deretter skal du dra tråden gjennom de 11 maskene.

Sy sammen på vristen og bak fra hælen og opp.

Vask på 60 grader sammen med en del grønnsåpe eller fem… Sett dem til tørk, og vips: supre tøfler.

Vil du ha en lavere kant på tøflene: legg opp f.eks 50 masker og fell inn bare 3 m i hver side. Det er fint det også. Man jo pynte litt på disse tøflene da – både før og etter toving. Bruk fantasien!!

Vaskes på 30 grader med litt Milo når de er møkkete – hvis ikke vil de krympe.

Nå blir du varm!

Nytt år - nye muligheter ???

2010-01-01T15:28:00.008+01:00

Første dag i det nye året og det er kaldt og hvitt ute. Pus ligger og snorker og jeg fyrer i ovnen.
Dagen i går var en dag for oppsummering: Hva skjedde i året 2009? Hva gjorde jeg? Hva leste jeg?
Jeg var på to flotte utenlandsturer: Først til England, der kjæresten og jeg var i Bristol og besøkte søs og så i London der vi så mye av byen og noen landemerker.
Og jeg var i St. Petersburg med bibliotekforeningen en langhelg i mai. Den byen er den vakreste jeg har sett! Og for en dramatisk historie! Minnene fra den sitter i meg og jeg håper kommer tilbake dit en dag.
Jeg har lest mye om Russland og det tidligere Sovjetunionen etter at jeg kom hjem. En egen artikkel om det skreiv jeg tidligere her på bloggen. Jeg kommer nok til å lese mere om samme emne trur jeg. Det er utrulig fascinerende!
Jeg kunne også godt tenke meg å reise i Russland. Min sans for cruise med båt blei vekket da jeg dro med hurtigruta for noen år siden og jeg har nå funnet ut at det faktisk går an å reise med båt fra Moskva til Astrakhan som ligger nord i det Kaspiske hav! Det tar ca to uker og man havner altså lenger øst enn Georgia! Eller sånn ca i utkanten av det indre Asia da... Veldig spennende! Det er en reisedrøm jeg har.
Jeg har sett et par operaer i 2009: Figaros bryllup av Mozart i St. Petersburg og La Boheme av Puccini på Oscarsborg i Drøbaksundet.
Det var den siste operaen som hadde skylda for at Ronja fikk valper, har kjæresten og jeg funnet ut. Dvs. at det er Puccinis feil alt sammen!! Det har jeg jo skrevet litt om før...
Uansett: Valpene kom til verden den 22. oktober, det var åtte av dem. Fem hanner og tre tisper. Rottweileren Aaron kunne ikke juge seg vekk fra farskapet, da fire av dem var som snytt ut av nesa på han og de andre fire var som snytt ut av nesa på sin mor, Ronja.
Vi kalte dem Arno (oppkalt etter faren Aaron OG elva i Firenze), Mimi (etter hovedrolleinnehaveren i La Boheme), Kiri (etter Kiri te Kanawa), Mille og Lucci (etter restauranten Mille Lucci i Venezia), Oscar (etter Oscarsborg eller kong Oscar II), Yatzy (fordi han hadde en omvendt Y i bringa da han var liten) og Voffor (fordi han hadde et spørsmålstegn i bringa da han var liten).
Vi skal beholde Mimi og har fått solgt alle de andre utenom Voffor. Kanskje må vi beholde han også? Forstår ikke helt hvorfor ikke noen er interessert i han, da han er en skikkelig sjarmerende fyr når man blir kjent med han.
Og modern, Ronja, er knallflink! Hun liker godt fadern enda - når de er ute, men innendørs vil hun ikke ha han. Han får ikke lov til å se valpene sine. Hun er streng!
Og kjæresten min har vært så flink og passa på de firbeinte, ringt masse til dyrlegen og besøkt den samme og fått mye hjelp og støtte fra naboen, som er mora til Aaron.

Sånn har 2009 vært. Masse opplevelser, masse mennesker og dyr og mye flott!
Nå har jeg ikke nevnt det triste: Som at noen er sjuke, noen går til behandling for alvorlig sjukdom, noen dør, noen har ikke jobb, noen mistrives med det livet de har og den slags. Det får vi ta en annen gang , trur jeg.

Quiz

2009-10-11T20:33:00.003+02:00

Jeg er med på quiz hver mandag kveld. "Ranganathans Råtasser" heter laget og vi gjør det ikke så aller verst! Forrige halvår kom vi på 3. plass totalt. Syns vi er flinke jeg!

Hittil på quizen har det vært en person som har laga quiz hver uke. Han er jo en helt! Men dette halvåret hadde han ikke tid lenger. Ikke veldig rart, det tar jo evigheter å lage quiz...
Så nå er det laga sjøl som har ansvaret for hver vår mandag.
Den 12.10 er det vår tur. Det er jeg og en annen råtass som har tatt utfordringen. Vi har laga 20 spørsmål hver, og et av dem er musikkspørsmål (a og b). Jeg har satsa på låter som "andre" har originalen til. Kan ikke si nå hva jeg skal spørre om, men jeg synes et kanskje kunne være på sin plass å legge ut noen videoer fra Youtube her med låter som har det til felles at de (også) er spilt og relativt kjent med noen "andre". God titt!!

Også kjent med Øystein Sunde...

Og så denne da, med Dolly:

MYE bedre enn den med Whitney... Syns nå jeg da.

Dette har hendt...

2009-10-08T14:31:00.005+02:00

Det er høst, med kuldiser om morran.
Pus er nesten bare inne.
Jeg jobber og trener og leser arkivfag.
Og kjæresten kommer fra Trøndelag innimellom.
Innimellom reiser jeg til han. Sånn ca to ganger i måneden ser vi hverandre.
Han passer godt på den drektige hunden Ronja.
Vi snakker mye om fødsler - hundefødsler.
Og om sære puser - dvs Pusa.

Sånn går nu dagan...

Livet: Valper og opera

2009-09-25T11:11:00.009+02:00

Hunden Ronja er drektig. Vi trur det skjedde den helga vi var og så La Boheme på Oscarsborg (den 22.august), men er ikke sikre.
Hundevakten(e) hadde ikke helt styring på lillevennen vår og det er heller usikkert hvem som er faren. Er det rottisen Aron eller puddelen Markus? Disse to oppholdt seg i samme hus som hunden Ronja den helga, om enn i bur... Enda en kandidat til farskapet har dukka opp: En boxer som er feriegjest rett i nærheten av hundevaktenes hjem. Det blir meget spennende å se hvordan disse valpene er!!
Håper det er rottweileren Aron som er faren, for da vet vi i allefall at valpene blir svært pene og at de får godt lynne. Da er både mor og far pene, sosiale, glade og snille.
Fødselen skjer omtrent i slutten av oktober. Vi vet ikke hvor mange det er, men dyrlegen så 4-5 på ultralyd denne uka. Jeg vil tru det er full fart til jul!!

Nå har vi finni ut at siden matmor og matfar hygga seg på opera da den "lykkelige" begivenheten antakelig fant sted, så er det ikke mer enn rett og rimelig at valpene får navn etter rollefigurer i La Boheme først og fremst. Siden de karakterene ikke er veldig mange, må vi ty til resten av operaens verden for å finne flere navn.
Her er noen forslag:

Fra La Boheme:

Rodolfo - kortversjon Doffen
Mimmi - hunn
Marcello - hann (Markus???)
Colline - for både hann og hunn
Musetta - hunn (men funker det på ei bikkje??)

Fra operaens verden:

Regio - hunn og hann (uroppførelsen av La Boheme fant sted på Teatro Regio, Torino)
Boheme - hann (?)
Puccini - hann (?)
Elvira - hunn (kona til Puccini het det)
Doria - hunn - Dora (hushjelpen til Puccini)
Anton - hann (et av Puccinis mange navn)
Edgar - hann (et av Puccinis verk)
Scala - hunn og hann (etter Milanos operahus La Scala)
Manon - hunn og hann - Manon er et fransk kvinnenavn, men det er da noe maskulint over det?? (et av Puccinis verk heter Manon Lescaut)
Madam - hunn (etter Madama Butterfly av Puccini)
Tosca - hunn (etter verket av Puccini)
Lucca - hunn og hann (byen der Puccini blei født)
Caro - hunn og hann (etter arien «O mio babbino caro» av Puccini. Brukt i filmen "A room with a view" der den blir sunget av Kiri te Kanawa)
Kiri - hunn (etter en av verdens beste sopraner)

Andre navn:
Oscar - hann (etter Oscarsborg)
August - hann (etter måneden)

Og kan ikke dy meg:

Reiser til Russland og Sovjet

2009-09-04T13:09:00.019+02:00

I mai var jeg så heldig å være med Norsk Bibliotekforening avd. Vestfold til St. Petersburg i Russland. Vi var borte ei helg og opplevde veldig mye og så masse fint. Jeg trur jeg må kunne si at St. Petersburg er den fineste byen jeg har vært i. Den overgår Firenze, Roma og København.

Etter å ha vært i Russland har jeg lest en del om landet. Det begynte vel med at jeg leste reisehåndboka til Jahn Otto Johansen om St. Petersburg . I denne får man et innblikk i byens historie og kulturliv. Og han refererer flere steder til boka "De 900 dagene : beleiringen av Leningrad" av Salisbury. Så jeg måtte jo bare i gang med denne boka også. Salisburys bok er ei rå bok som skildrer opptakten til det tyske angrepet på Sovjet i juni 1941 og hvordan Leningrad blei tatt samt hva som skjedde i byen under beleiringa. Vi blir med bak kulissene og får sterke innblikk i enkeltskjebner samtidig som det historiske blir skildra nøkternt og korrekt. De offisielle talla sier at 800 000 av Leningrads borgere døde under krigen. Av sult. De uoffisielle sier nærmest det dobbelte. Det forekom kannibalisme i byen. De 900 dagene beleiringa varte var harde tak for de som blei igjen i byen. Salisbury har fått tilgang til en mengde dokumenter fra de sovjetiske arkivene og det han beskriver er hardt og brutalt. Men det er sannheten. Boka er fra 1969, men er stadig aktuell og absolutt lesverdig. Jeg trur jeg brukte en hel måned på å lese denne boka, for den var så sterk. For hver 3. side går det med 20000-30000 mann i slaga som blir beskrevet. Menneskeliv var ingenting verdt for hverken Sovjethæren eller Tyskland. Det er tung og dyster lesing, men veldig interessant.

Historie er interessant fordi vi kan forstå det som skjer i dag mye bedre dersom vi vet litt om bakgrunnen. Det er alltid en grunn til at folk og nasjoner gjør som de gjør.
Jeg har også lest boka til Bjørn Westlie om faren som var frontkjemper under krigen. "Fars krig" heter den. En slags biografi, historisk beretning og erkjennelsesbok. Det er ei bok som forteller om forholdet mellom far og sønn. Sønnen har ikke villet spørre om farens frontkjemperbakgrunn før og han får heldigvis behov for det før faren er død. Faren Petter er godt oppe i 80-åra når Bjørn begynner å forske på fortida hans. Bjørn er undrende og åpen samtidig som han har vansker for å forstå at faren kunne være med på dette. For det viser seg at faren var med i stormtroppene til Hitler. De som gikk først inn i Ukraina og slakta ned jøder for fote. FØR Wannsee-konferansen. Faren vil ikke innrømme at han var med på dette og når Bjørn drar til Ukraina for å se stedene faren har vært, vil ingen av dem han kommer i kontakt med snakke om det som skjedde den gangen.
Spennende bok dette og svært godt skrevet. Bjørn Westlie fikk Brage for denne.

Ei anna bok jeg har lest i det siste er:
Stalins kyr av Sofi Oksanen. Dette er ei helt ny bok som handler om tre generasjoner kvinner hvorav bestemor bor i Estland, mor gifter seg med en finne og reiser til Finland på 70-tallet og datra er finsk-estisk. Fortellerstemmen veksler mellom mor og datter, men det er mest datra vi hører. Datra, Anna, utvikler en ekstrem spiseforstyrrelse takket være sitt schizofrene forhold til Estland og Finland og ikke minst sin mor. Meget godt skrevet debutroman. Sterk, sterk om kulturforskjeller og spiseforstyrrelse.

"Barn av Stalin" av Owen Matthews er også en leseropplevelse av de store. Matthews forteller om sin familie på mors- og fars-siden og om hvordan hans mor og far møttes. Mor er fra Leningrad i Sovjet og far er fra Wales i England.
Mors far var en av de mange som blei utrenska av Stalins hemmelige politi på 30-tallet og mora hennes blei også fengsla. Mor og søster blei splitta under krigen og kun en tilfeldighet gjorde at de fant hverandre igjen. Vi hører om fars diplomatkarriere i Leningrad, hvordan foreldrene strevde med å bli gift og hvordan livet deres sammen blei. Forfatteren selv var journalist under perestrojkaen på slutten av 80-tallet og forteller mye interessant om den perioden han var vitne til. Dette er faktisk en bok om Sovjetperioden i Russland, sett gjennom øynene til tre generasjoner. Glimrende skrevet og svært spennende.

Sist, men ikke minst har jeg lest "Tyvenes by" av David Benioff. En roman fra beleiringa av Leningrad, bygd på besteforeldrenes egne opplevelser. Spennende som en spenningsroman, men inneholder MYE mer enn det! Hovedpersonen Lev trosser portforbudet og blir fengsla. I fengselet møter han Kolya, en veltalende drømmer som har desertert. Istedenfor å bli skutt, får de i oppgave å skaffe 12 egg til kommandantens datters bryllupskake. I en by der sulten råder er dette en MEGET vanskelig oppgave. Vel, etter mange strabasiøse utfordringer klarer de to unge herrene å utføre oppdraget. Ikke uten tap. En meget velskrevet bok som er bygget på sanne opplysninger fra forfatterens egne besteforeldre.

Og akkurat nå leser jeg "Mesteren fra St. Petersburg" av Coetzee. Snodig begynnelse, men jeg skal gi den en sjanse.

En tur til St. Petersburg er noe jeg unner alle! Reis eller les!

(Alle bilder tatt av Fru Gran i St. Petersburg i mai 2009 med Nokia 6233)

Om å komme seg videre...

2009-08-17T14:13:00.004+02:00

I morgen skal jeg begynne på et nytt studium - Arkiv- og dokumentbehandling. Man kan jo undre seg hvorfor, men jeg sier heller: Hvorfor ikke?
I jakten på en jobb kan man gjøre mye rart, blant annet begynne å studere igjen. Etter å ha fulgt med på stillingsannonser i en tid, har jeg funnet ut at det er ganske mange stillinger ledig innen arkiv. Flere enn innen bibliotek, faktisk.
Dette er et halvtids-studium over to år og jeg er bedre kvalifisert til jobb innen arkiv når jeg er ferdig.
Det blir spennende å studere igjen. Ikke master-nivå denne gangen, heldigvis, men forhåpentligvis et nivå jeg fikser uten å endevende hele hodet mitt for å finne de mest intelligente hjernecellene.

Og jeg skal jobbe på bibben ved siden av. Og passe på pus. Og reise til kjæresten min. Det blir en travel høst...

Sommeren 2009

2009-08-11T11:06:00.005+02:00

Det viser seg at denne sommeren også snart er over. Det er allerede august og ferien er avvikla, blomstene har blomstra og varmen har kommet og gått.
Jeg har ikke vært på noen langtur utenlands i sommer. Har holdt meg hjemme i Norges land, med unntak av to turer til det ekstremt nære Sverige. En handletur med bil til Nordbysenteret og en båttur med "Mr. Shoppy" fra Tønsberg til Strømstad. Dvs at den gikk jo da til ei bittelita brygge som ligger rett nedafor Nordbysenteret. Kjæresten og jeg tok den for turens skyld og turen var fin; båten gikk jo innaskjærs hele vegen og vi fikk se en del fine steder. Men det regna den dagen, så utbyttet var ikke SÅ stort når det gjaldt utsikten heller...

Vel, forrige helg var kjæresten og jeg i Drangedal og henta en omplasseringshund. Hu heter Ronja, 2 år og er halvt Rottweiler. Kjæresten har ønska seg hund ei stund, for han hadde en, men hu flytta nordover... Ronja er kjempefin! Snill og ekstremt tillitsfull. Men veldig mye energi og aktivitet hele tida. Kjæresten min tok henne med seg til Trøndelag der han bor. Det var en laaaang tur for en liten hund, men det har visst gått veldig fint! De to finner godt ut av det med hverandre. Jeg er veldig glad for at han har hatt hund før, for jeg har veldig lite peil på akkurat det. Han er kjempeflink!

Å ha hund er ganske annerledes enn å ha katt! Pusa klarer seg sjøl og tar IKKE imot ordre fra noen. Ronja er nesten motsatt.

Pusa er et eget kapittel for tida. Hu er blitt en ganske gammel dame nå og er grå i pelsen sin. Hu er den eneste jeg vet om som ikke blei sjarmert av Ronja. Tvert imot! Der var det fresing og knurring og skikkelig motvilje! Det var ganske uhyggelig, faktisk. Hu har roa seg ned nå når de har reist.

Ganske stille her nå etterat både kjæresten og hunden er reist. Rart. Jeg lengter veldig etter dem.

Bokbussens D-dag

2009-06-16T09:30:00.002+02:00

I dag vedtar fylkestinget i Vestfold at bokbussen i Vestfold skal legges ned.
Jeg er forundra over at politikerne godtar å få denne saken på bordet for tredje gang på 4 år. Allerede i 2006 (for 3 år siden) gjorde fylkestinget vedtak om at bokbussen skulle bestå. Det blei også gjort et vedtak om at alternativ drift av bokbussen skulle utredes.
Det siste er IKKE skjedd. Det blei riktignok satt ned ei gruppe av fagpersoner som begynte arbeidet med å se på ulike måter å drive bokbuss på, men dette arbeidet blei stoppa av administrasjonen.
Hvordan kan politikerne finne seg i dette? Hvordan kan poltikerne finne seg i at deres vedtak om videre drift av bokbussen og utredning av andre driftsformer faktisk er blitt trenert og motarbeida av administrasjonen?
Jeg undrer meg som velger og som tidligere ansatt i fylkeskommunen over hvor lettlurte og naive politikere er? Er det ikke de som skal bestemme hva som skal prioriteres av oppgaver og pengebruk i fylkets regi? Hvorfor er bokbussens skjebne oppe for tredje gang på kun kort tid?

Tenker dere som "bestemmer" noen gang på hvordan de ansatte ved bokbussen har det? På hvilken ekstrem usikker situasjon disse fylkeskommunalt ansatte er satt i - år etter år? Er det en slik arbeidsgiver fylkeskommunen ønsker å være?
Dette er ikke demokrati, dette er oligarki.
Det blei bestemt av adminstrasjonen for MANGE år siden at bokbussen skulle vekk. Den passer ikke inn i den "nye" kulturavdelingens hippe struktur. Den er for gammeldags og etablert. Og for populær blant skoleelever og "vanlige" folk.

Jeg kler meg i sort i dag. Dette er en sorgens og skammens dag.

Å strikke eller hvordan lese en strikkeoppskrift..

2008-09-02T20:26:00.005+02:00

Man har begynt å strikke igjen. Etter flere år i "strikketørke" har jeg funnet fram pinnene igjen. Det har seg nemlig sånn at det er kommet barn og vil komme fler barn til verden i min lille krets av familie og venner. Som en kjekk og grei tante bør gjøre, har jeg tenkt å strikke noe til noen av disse barna.
Vel, forsøka har ikke vært veldig vellykka enda, det må jeg innrømme.
Først hadde jeg tenkt å strikke en babybukse med hullmønster til min lille niese i Trøndelag. Prøvde meg fire ganger før jeg innså at det ikke var det rette for meg... Så gikk jeg løs på sokker. Helt enkle sokker til baby. Hvor vanskelig kan det være tru? Men det VAR vanskelig. Såpass avansert at jeg etter tre forsøk gikk over til en annen oppskrift. Og endelig! ENDELIG!! Jeg har strikka en babysokk!! Og er i gang med sokk nummer to. I lysegrønt babygarn fra Rauma. Blir ei fin lita tulle på Hovin som får de der sokkene. :))

Fikk med meg en fin konsert fredag forrige uke. Jeg har begynt å høre på Vidar Busk og Paal Flaata og kjøpt meg CDer med disse to. Så da jeg så at de skulle ha konsert på Nøtterøy Kulturhus, ville jeg gjerne ha med meg den. Det viste seg å være "A tribute to Elvis", med Stephen Ackles og de nevnte herrer. Personlig har jeg ikke hatt et veldig nært forhold til Elvis de siste åra. Fyren døde jo i 1977 og mamma var veldig opptatt av han på 70-tallet. Men jeg synes musikken er helt ok. Og det er ingen tvil om at mannen kunne synge.
Hvilket også de tre herrene i kulturhuset kunne. Absolutt. Paal Flaata både ser ut og låter som en blanding av Elvis og Morten Harket. Stephen Ackles har alltid sunget Elvis - jeg husker det godt fra 80-tallet i Grenland - og har en flott stemme. Vidar Busk er en gud på gitaren...
Jo, det var bra greier de serverte. Bortsett fra at de sjøl hadde blitt servert sterkere saker enn den ene ølen de inntok under konserten. Det skjemma siste delen av seansen og var litt leit, synes jeg. Og litt uprofesjonelt? Det er sjelden jeg har vært på konserter som har blitt skjemma av at utøveren ikke er helt stø.
Forresten: Det var ganske artig greie å se en gammel bekjent i blåserrekka de hadde med seg på scenen. Har ikke snakka med han på over 20 år, trur jeg. Vi spilte sammen i amatørkorps i Skien i sin tid.
Og med ett kjenner jeg meg hønngammal...
:)

Internasjonal lesing og flott museum

2008-07-14T14:30:00.008+02:00

Jeg har begynt å lese boka til Barack Obama - Å leve en drøm : min afrikanske arv. Det er flott lesing! Han skriver om barndommen sin - å bli født av hvit mor med kenyansk far. Foreldrene var gift, men Barack vokste ikke opp sammen med faren. Og han skriver om livet sitt; hva han har gjort og det som har prega han opp gjennom.
Det er ei bok om å finne sin identitet og hva man skal ha som rettesnor i livet.
Overraskende nok er den veldig godt skrevet og den er full av erkjennelse. Ikke overflatisk, som slike politikerbiografier kan være. Den er uten floksler og virker veldig ærlig. Jeg liker den veldig godt og kan anbefale den varmt!

Man var i Trøndelag i over ei uke. Pga personlige forhold var ikke aktiviteteten veldig høy, som tidligere nevnt. Men man skulle jo hjem igjen også. Blant annet skulle Pusa hentes en viss dag. Så kjæresten og jeg kjørte sørover langs Østerdalen og tok noen avstikkere. Blant annet kjørte vi øst for Storsjøen i Stor-Elvdal kommune. Veldig vakkert der! Og veldig lite bosetning. Jeg er glad for at min kjære fikk overtalt meg til å ta denne omvegen.
Hvilket får meg til å tenke på en "bumpersticker" jeg så på en bil her en dag: "I'm not lost - I'm exploring". Poenget er at dersom man ikke tar avstikkere nå og da, oppdager man heller ingenting. Trur jeg.

Vi overnatta på Elverum. Stille og rolig by med et brukbart hotell og god mat i restauranten der.
Jeg hadde lenge ønska meg å komme til Glomdalsmuseet som ligger på Elverum.
Der har de nemlig en permanent utstilling om romanifolket - taterne. Jeg har lest veldig mye om taterne gjennom en del år og er ganske interessert i dette emnet. Ikke minst av personlige grunner. Det har gått rykter i slekta om at min mormors mor var av taterslekt. Og når man ser på mormor og brødrene hennes - små, gylne i huden og mørke i håret - så kan det vel hende at ryktet er sant? Alle likte de å synge og spille også.
Museet var flott og den nevnte utstillingen var også flott, innholdsrik og lærerik. Litt skjemma var den nok av at ikke alle de tekniske løsningene virka optimalt. Det var trist.
Og jeg så bilder av mennesker der som likna på folk i familien min. Det var veldig interessant.
Glomdalsmuseet er også et utendørsmuseum, med masse gamle bygninger. Vi så ikke alle bygningene, for vi begynte å bli slitne.
Hovedinntrykket var at Glomdalsmuseet er et flott og moderne museum. Det flotteste museet jeg har vært på i Norge. Kan måle seg med det jeg har sett av utstillinger og fasiliteter i Danmark, og der er de knallflinke på museum.

Turen hjem fra Elverum gikk via Våler i Solør og Kongsvinger. Litt utenom den vanlige vegen det og. Mye vakkert å se.

Det var mitt sommereentyr i år. Håper det blir flere eventyr med avstikkere og vakre landskap seinere i sommer også.
Jobben kaller nå. Skal være frivillig på bibliotekets stand på Slottsfjellfestivalen på lørdag. Og høre på Ila Auto og Dum Dum Boys om kvelden. Gleder meg!

Sommeraktiviteter - lesing og TV

2008-07-06T16:25:00.005+02:00

Som den oppmerksomme leser av denne blogg har fått med seg, er det kriminallitteraturen som faller meg lettest i år. Jeg har lest mange krimromaner dette halve året og har falt spesielt for Arnaldur Indridason fra Island og Camilla Läckberg fra Sverige. Det er svært irriterende at jeg ikke kan lese islandsk, men heldigvis kan jeg lese svensk. For alle krimmene til Läckberg er ikke oversatt til norsk, så jeg må nok snart begi meg svensken i vold.
Läckberg skriver fra Bohuslän. Det er det samme politikammeret på Tanumshede som går igjen og vi blir godt kjent med de som løser mysteriene og deres familier. Bøkene er spennende og leseren blir dratt gjennom handlingen. Jeg gleder meg til den neste av Läckberg jeg kan begynne på. "Tyskerungen" er jeg nr 12 på venteliste på. Det er selvsagt veldig viktig å lese i rekkefølge. Må jo få med seg hvordan det går med hovedpersonene også...

Man har av ulike personlige grunner hatt god tid til å ikke gjøre noe den siste uka. Så da har man kasta seg over den siste sesongen av "Six Feet Under". Noen gode venner har kjøpt hele serien og jeg var så heldig å låne de siste dvdene av dem.
Har fulgt denne serien med stor interesse og enorm fascinasjon. Fikk også begynt på den femte og siste sesongen men ikke fullført den da den gikk på NRK.
Liva til menneskene i serien er så helstøpt beskrevet. De er så menneskelige. Så fullstendige som mennesker med feil og mangler og hemmeligheter og gleder og sorger.
Jeg føler jeg har lært så mye av denne serien. Den har talt direkte til meg på mange nivåer. Ikke minst har jeg lært at livet er kort og fantastisk og at vi alle skal dø.
Serien slutter veldig spesielt. Ikke lukket slutt her. Vi får se hvordan hovedpersonene i serien dør og når (hvilket årstall) de dør - i framtida.
Det gjorde også inntrykk. Et sted der framme i tida er året vi skal dø. Men verden går videre uten oss.

Å være i Bath...

2008-06-11T21:51:00.003+02:00

Man har vært ute og reist. På ordentlig. Med fly til Bristol og derfra med buss og tog til Bath. Søster bor der og jeg ville gjerne besøke henne før hun flytter. Hun har fått seg ny jobb og vil bo i Bristol fra høsten av.

Vel, på fredag kveld var vi på teater og så "Moll Flanders" av Daniel Defoe på the Rondo Theatre
rett ved der søster bor. Teateret var lite - maks 100 tilskuere - og oppsetningen var fin! En satirisk versjon med mye humor og snert. Få skuespillere og lite kulisser. Akkurat sånn som jeg liker teater - man må bruke fantasien sin. Nesten like bra som å lese ei bok, men mere sosialt!!

På lørdag var vi en tur på Jane Austen-senteret som ligger i Bath. Jane Austen bodde i Bath i tilsammen 5-6 år av sitt liv og flere av karakterene i bøkene hennes er basert på personer hun traff på i den byen. For meg var senteret er STOR opplevelse, med foredrag om livet hennes av en guide og en flott utstilling med kostymer fra den nye BBC-produksjonen "Miss Austen Regrets". Og en liten butikk der jeg kunne boltre meg i romantiske Jane Austen-effekter. Blant annet bilder av Colin Firth som mr. Darcy... Det blei til at jeg kjøpte saker og greier der. Blant annet boka "Mr. Darcy's Diary" av Amanda Grange, hvilken jeg på det nærmeste leste ut på søndagen da jeg satt og venta på flyplassen. Veldig romantisk! Veldig spennende å endelig få høre Fitzwilliam Darcys historie! Herlig arkaisk språk, stivt og rart og akkurat som det burde være. Stemmer flott overens med Jane Austens stil i "Stolthet og fordom". Som jeg nok må lese om igjen. Skal jeg prøve den på engelsk, tru??

Lørdag kveld så vi den nye filmen "Sex and the City". En slags oppsummering av serien kan man si. Filmen skuffa absolutt ikke. Jeg så den faktisk på nytt igjen i dag, onsdag, med noen av damene fra lesegruppa mi. Og den var verdt det!!

Søndagen opprant og med den var det dagen for min hjemreise. Da jeg ankom med flybussen til jernbanestasjonen i Bristol på torsdag kveld la jeg merke til et museum som ligger på stasjonen. Det er "The British Empire and Commonwealth Museum". All den tid jeg har vært veldig nysgjerrig på hvordan det egentlig er med det britiske imperiet - når, hvor og hvordan for eksempel- var det svært aktuelt for meg å ta en tur på det museet. Så jeg dro med med søstra mi dit også. Og jeg fikk se det jeg kom for å se. Britisk imperialismes årsaker og hvordan det er nå. Det er på mange måter et trist kapittel av historien samtidig som det jo er takket være blant annet denne imperialismen vi har det som vi har det i dag. Det er rart å tenke på synes jeg. Veldig rart og veldig vondt.

Det var en flott helg i England. Jeg kom hjem litt rikere på opplevelser og hyggelig selskap og litt fattigere på penger. Jeg måtte jo shoppe litt mens jeg var der... Men det er ei anna soge...

I Paris : Saman er ein mindre aleine

2008-05-14T23:37:00.001+02:00

Denne boka av Anna Gavalda er ein nydeleg skildring av menneske som kavar aleine men som på underleg vis finner saman.

Handlinga er lagt til Paris i byrjinga av dette tusenåret og dei fire hovudpersonane presenterast for oss. Det er den unge jenta som har hoppa av kunststudiet og liksom for å straffe seg sjøl vaskar om natta. Det er den særs eksentriske og rare adelsmannen som er sprenglærd men som ikkje har nervar til anna enn å selgje postkort. Det er stjernekokken som jobbar seg forderva og har ein aura av misnøgd og aggresjon rundt seg. Og ikkje minst er det den gamle dama, kokkens bestemor, som er blitt tullete og gamal.

Desse fire personane finner kvarandre på merkeleg vis og dannar etterkvart eit slags kollektiv. Vi blir kjent med kvar i sær og blir nærmast glad i dei.

Det heile er skildra med eit lett og godt nynorsk som hoppar avgarde og som ikkje blir keisamt. Dei 500 sidene forsvinn som i ein draum. Det kjennes heilt rett at dei unge og urbane brukar nynorsk i Paris.

Viss det er noko å sette fingeren på i denne fortellinga, så må det være at slutten blir litt for søt. Slutten kunne godt vært åpen, men "happy ending" er meir triveleg, det skjønar eg...

En god og en dårlig bok

2008-05-06T19:45:00.007+02:00

De siste to bøkene jeg har lest har vært helt ulike i form og innhold og kvalitet.

Jeg reiste til New York og besøkte en alenemor i boka "Fredagsstrikkeklubben" av Kate Jacobs. Alenemor går i gang med koselig garnbutikk der hun selger garn og strikkemønster med hjelp fra eldre kvinne og ung deltidshjelp. Hver fredag er det strikkeklubb der damer med og uten strikketøy møtes for å dele mønster, strikkehemmeligheter og verdens problemer generelt.
Alle har hvert sitt liv som presenteres til det kjedsommelige, hver og en. Den frafalne faderen dukker opp, selvsagt og det hele ender på en ganske annen måte enn man kunne tru. Det er kanskje bokas beste side...??
Denne romanen er som en slitsom amerikaner: Pratsom og lett forstyrrende med kommentarer om alt. Den prøver å romme alt og da går det som det må gå: Det blir for lettvint og altfor platt.
Oversettelsen av boka er ikke god. Det er ikke jobba godt nok med å finne norske uttrykk for amerikanske.
Konklusjon: Styr unna!!

Min neste ferd gikk til Oslo på 60-tallet. "Vekten av snøkrystaller" av Thorvald Steen tok meg med hjem til en gutt og hans mor og far i nærheten av St. Hanshaugen. Gutten liker å hoppe på ski og han er god. Etter et fall blir det oppdaga at han har en svært alvorlig muskelsjukdom og at han etterhvert må regne med å sitte i rullestol.
Gutten står virkelig på for å holde dommen hemmelig for mora og faren. Og lykkes delvis. For mora og faren er veldig glade i hverandre og ser nesten ikke sønnen sin. Når mora i tillegg sakte men sikkert blir verre og verre av en psykisk sjukdom, er det slettes ikke rom for gutten. Han er nærmest usynlig for foreldrene sine.
Dette er en sår fortelling. Svært godt skrevet. En liten, uslepen diamant, kan man si!
Dette var mitt første møte med Thorvald Steen og jeg må si jeg fikk en meget godt inntrykk av han. Måten å skrive på kan minne litt om Lars Saabye Christensen og Per Petterson.
"Vekten av snøkrystaller" er en slags oppvekstskildring og kan muligens brukes som et alternativ til "Herman" av Lars S.C. i skoleoppgaver etc.
Konklusjon: Anbefales varmt!

Etterord:
Er i gang med "Macht und Rebel" og vet ikke helt om jeg klarer å lese den ferdig. Veldig usmakelig hovedperson med mye banning og et svært negativt syn på tilværelsen. Så er jo også undertittelen: "Skandinavisk misantropi 2"...

Island...

2008-04-10T14:45:00.006+02:00

Arnaldur Indridason er en forfatter jeg har lest en del av de siste to åra. Han skriver kriminalbøker fra Island og handlingen er lagt til området rundt Reykjavik. Den siste boka jeg leste av han var "Vinterbyen" og jeg synes det var en spennende bok.
Han har skrevet 5 bøker om etterforskeren Erlendur og kollegene hans i det islandske politiet. Jeg blei ganske hekta etter å ha lest den første "Gravstille". Ei bok som tar opp Islands forhold til USA og deres inntreden på sagaøya fra andre verdenskrig og framover. Spennende saker!
I nesten hver av bøkene tar forfatteren opp et eller annet historisk eller samfunnsemne som han spinner inn i handlingen og i løsningen på kriminalgåta. Så også i den siste: "Vinterbyen". Og ikke minst blir vi kjent med politifolka som opptrer samt at vi blir kjent med det islandske samfunnet.
Jeg liker Indridasons måte å skrive på. Det er spennende og godt. Og jeg får vite mye om Island.

Disse kriminalbøkene om Island har jeg likt så mye at jeg i det siste har lukta på et par andre kriminalforfattere: Jon Hallur Stefansson og Yrsa Sigurdardottir.
Den første boka "Korsets tre" måtte jeg gi opp fordi jeg opplevde den som altfor hardkokt og "flagrende" for min smak. Men den andre: "Det tredje tegnet" leste jeg og likte ganske godt. Her skjer det et mord på det islandske universitetet og liket er ille tilredt. Den dreptes slektninger godtar ikke politiets konklusjon om hvem som drepte den avdøde og engasjerer en kvinnelig advokat for å finne ut sannheten.
Vi dras med inn i islandsk historie fra 1500-tallet og framover i denne romanen. Svartekunst og hekseri er vesentlig for oppklaring av mysteriet. Vår heltinne reiser rundt på Island i et vinterlandskap og det er lett å se landskapet for seg. Mysteriet blir oppklart til slutt og mange hemmeligheter blir avslørt. Og leseren har lært litt mer om Islands historie. (Jeg går sjølsagt ut fra at romanen inneholder en flik av sannhet i den delen av handlingen...)

I fjor var jeg faktisk på Island og det er klart at det å ha vært der påvirker min oppfatning av bøkene. Island er et merkelig samfunn. De har beholdt språket sitt nærmest uendra i 1000 år!! Det er nesten det samme som snakkes der nå som vi snakka for tusen år siden. Det sier kanskje litt om hvor sært dette folket er...?
Ikke minst har Island en spennende historie som delvis er vår egen. Island var jo under Norge og seinere Danmark før de blei sjølvstendige. De har sterk identitet til sin vikinghistorie og vil ikke høre snakk om annet enn av Snorre Sturlason er islandsk. Og islendinger er IKKE etterkommere etter nordmenn! De har veldig mye irsk blod i seg, hevda man i utstillinga på det museet jeg besøkte i fjor.
Så alle mine illusjoner om at Island på en måte er "litt" norsk, er HEEEELT feil. Jaja.
Uansett vil jeg gjerne dra dit igjen. Det er et fascinerende land med sin spesielle natur og sitt sære folk.

Danmark er dejligt...

2008-04-07T18:57:00.009+02:00

Man har vært i København ei helg. Og der var man ganske kulturell. Kjæresten og jeg var på "Den sorte Diamant" - Kongelig biblioteks nyeste lokaler i København. Jeg har vært der en gang før, den gang jeg jobba på fylkesbiblioteket og hele personalet var på studietur til København. Det var i 1999 og "Diamanten" var ganske ny. Nå er den litt eldre, men den har tålt de siste ti åra godt. Det er fortsatt en spennende kontrast mellom det hypermoderne bygget og det eldre som det er "kopla" til.

Kjæresten og jeg så et par utstillinger på "Diamanten". Den ene var om Tyrkia før og nå og tok utgangspunkt i ei veldig gammel bok laga av en danske. Han hadde laga kobberstikk som viste det tyrkiske livet for en del hundre år siden. Disse bildene var hengt opp ved siden av bilder som viser dagliglivet i Tyrkia fra 1988 til i dag. Spennende kontraster.
Den andre utstillinga vi så presenterte dagligdags lesestoff for allmuen fra trykkekunsten blei oppfunnet og litt framover i tid. Disse trykksakene var laga av veldig dårlig papir og ikke mange av dem er bevart, derfor blir det veldig spesielt og sjeldent å se dem. Hva de leste om? Joda, det var ca det samme som i dag: Svært lettleste kjærlighetshistorier, ved siden av (skillings)viser og lettere religiøst stoff. Det siste er nok ikke akkurat det samme som allmuen leser i dag, jeg innrømmer det... Og ikke heter det allmue lenger heller...

Vi fikk med oss et lite museumsbesøk også: Vi var på Cirkusmuseet i Hvidovre, en liten busstur unna sentrum av hovedstaden. Et bittelite, hyggelig museum som ligger i et lite hus som er beliggende i en nedlagt militærleir litt utafor København. Museet tar for seg dansk sirkushistorie og legger i utstillingene vekt på varietedelen av forestillingene. Det vil si tryllekunstnere, sjonglører etc. Det var flotte utstillinger der og det må være kjempeflott for barn å besøke dette museet: Eget rom der de kan kle seg ut med kostymer og trene på trylling og gå på line! Fantastisk!!

Videre fikk vi med oss et par vellykkede kro- og restaurantbesøk, med "en lille" eller to. Men det er en annen historie...

Begge var enige om at det hadde vært en flott tur. Så får det heller være at fru Gran mista lua si og fikk med seg nok en bihulebetennelse hjem igjen. Man må faktisk regne med litt svinn...

Om å etterlate spor i mennesker

2008-03-12T20:04:00.008+01:00

Spørsmålet om hvorfor man leser skjønnlitteratur dukker stadig opp. Det er både lett og vanskelig å svare.
Jeg leser romaner og noveller for å få gode historier. Jeg leser for å lære noe om samfunnet og menneskene i det. Andre kulturer blir levende for meg og jeg kjenner lukter jeg vet jeg ikke ville klare å forholde meg til i virkeligheten. Historiske hendelser blir fortalt meg fra vinkler som er elegante og meget interessante.

I det siste har jeg lest noen meget interessante romaner, blant annet den jeg skal nevne nå.
I Abdolahs "Huset ved moskeen" blir vi tatt med til en by i Iran. Vi følger en familie gjennom hele 1900-tallet til og med revolusjonen i 1979. Denne familien bor i huset ved moskeen og de styrer moskeen som slekta har gjort i mange århundrer. Vi følger dagliglivet. Vi presenteres for skikker og kultur som er totalt fremmed for nordmenn. Nye, spennende lukter flommer fra boksidene. Alt dette er formidla til oss via et lavmælt, stakkato språk. Først reagerte jeg negativt på språket, men etterhvert innså jeg at det skapte en stemning i meg. En stemning jeg kjente igjen fra eventyrsamlinga "Tusen og en natt".

Hva lærte jeg av denne boka? En ting er at det er en kjempebra fortelling og det aleine er en veldig god grunn til å lese. Det å lese om en totalt annerledes kultur er veldig spennende. I det islamske Iran bruker de Koranen som begrunnelse for det meste av det de gjør. Islam styrer blant annet hva de skal spise når, og hvordan kvinner og menn skal forholde seg til hverandre i og utafor ekteskap. Det det religionen ikke styrer, tar nedarvede tradisjoner seg av. Det forgagne og forfedrene er svært viktige elementer i livene til menneskene.
Meget spennende bok! Anbefaler den på det varmeste!

Livet: Sånn fra morran av

2007-10-11T17:03:00.000+02:00

Det er ikke så aller verst å jobbe som reinholder. Opp tidlig og i gang før (nesten) alle andre. Kjøre inn til byen i kø, men ikke i stampe. Se soloppgangen over Østfold. På parkeringsplassen er det masse ledige plasser.
Tasse bort til bibben, finne klutene mine og så i gang. Hylle for hylle passeres med moppen. Søplekasser tømmes. Bord tørkes av. Litt etter litt våkner biblioteket til liv. De første lesesalsbrukerne slippes inn kl. 8 og rett før det er gjerne de første ikke-vaskende kollegene på plass. Vi, parkettens dronninger, tar pause på den tida. Da har vi vært i gang en time og sett byen våkne.
Så, når de andre er godt i gang med jobben sin, kan jeg gå hjem. Da har jeg jobba mine tre timer. Da drar jeg hjem til Pusa mi og lager meg kaffe og formiddagsmat. Litt seinere tar jeg fatt på en av de andre jobbene mine. Men det er h e l t andre historier.

:)

Ironisk om bibliotekarer, kommuneadminstrasjon og desslike

2007-07-03T13:31:00.000+02:00

Det er slik i dette landet at alle har krav på ferie om sommeren. Også flygeledere. Og flygeledere er det knapt nok av når de IKKE avvikler ferie. På søndag fikk de ferierende flygelederne betydning for en del tusen mennesker som blei sittende og vente på flya sine. Deriblant denne dama. De første to timene hadde jeg selskap av kjæresten, men den siste tilbrakte jeg inne på flyet og måtte trøste meg med ei bok.

Boka het:
"Bokbussdetektiven og mysteriet med dei forsvunne bøkene" og er skrevet av Ian Sansom.
Boka handler om den lett forvirra akademikeren Israel Armstrong fra London som kommer til det lille samfunnet Tumdrum i Nord-Irland. Han har fått forespeila at han skal være stedets bibliotekar på den stasjonære filialen. Men ting er forandra når han kommer dit. Filialen er nedlagt og vil bli erstatta med bokbuss. Israel skal være bokbussbibliotekar, eller "formidlingskonsulent i mobil tjeneste". Bokbussen heter nå "mobilt læringssenter". Selve bokbussen er en meget tilalderskommet doning som er rusten og fæl.
Bøkene som var i filialen er sporløst forsvunnet og ingen vet hva som er skjedd med dem. Den nye bibliotekaren får i oppdrag å finne bøkene og sette i gang bokbusstjenesten.Vi følger Israels merkverdige ferd på den irske landsbygda. Han domper borti de rareste figurer, flørter med damene, slåss, drikker seg full og bryter seg inn i et antikvitetslager. Alt i den gode saks tjeneste: Biblioteksaka!!

Boka er krydra med slående sitater. Som for eksempel dette:
"Det er vel ikkje å ta for sterkt i å seie at det ikkje er noko direkte utbreidt syn blant dei invigde i faget at bokbuss skulle vere draumejobben for ein karrieremedviten bibliotekar. Draumejobben for ein karrieremedviten bibliotekar ville vere for eksempel det britiske nasjonalbiblioteket, eller New Yorks offentlege bibliotek, eller Det amerikanske kongressbiblioteket, eller biblioteket i Aleksandria. På veg ned frå Parnassets høgder har du så diverse universitetsbibliotek, og private forskingsbibliotek, og så kanskje dei store offentlege biblioteka, og fylkesbibliotek og folkebibliotek med filialar, du har skulebibliotek, sjukehusbibliotek, fengselsbibliotek og pasientbiblioteka i psykiatriske langtidsinstitusjonar. Og enda lenger ned, på nivå med Det Beste-boksamlingane i falskt raudt skinnbind i fuktskadde småbyhotell og på venterom til tannlegar, der omtrent finn du bokbussen.Ein kan vel seie at bokbussen er for bibliotekaryrket det fotpleie er for medisinen, eller innandørs teppelagde stadion for proffidretten."
Ikke alle er enige i det der... :)
Vel, bibliotekbøkene blir finni etterhvert. Det er ikke kommunen som har solgt dem. Hint: alle i Tumdrum leser overalt bestandig.

Ei veldig morsom bok om et for meg kjent tema. Lett ironisk og ganske kaotisk til tider. Vel verdt å lese!!

IMPAC Dublin Literary Award til Per Petterson

2007-06-14T21:45:00.000+02:00

Jeg leste i Aftenpostens nettutgave i dag at Per Petterson hadde fått en litteraturpris - igjen - for romanen "Ut og stjæle hester". I artikkelen sies det at prisen er på 100 000 Euro og at han konkurrerte med størrelser som Jonathan Safran Foer, Salman Rushdie og J.M. Coetzee. Fantastisk!!
"Ut og stjæle hester" er en lavmælt fortelling om forholdet mellom far og sønn. Det er en slags familiehistorie samtidig som den beskriver et Norge som for lengst er borte. Historien glir langsomt framover og hvert ord er viktig for å få med seg helheten. Det er ingen lang bok, men den er meget innholdsrik. Det er en sånn bok som du ønsker at aldri skal ta slutt. Det er en slags sorg når den ender. Du mister en god venn, på en måte.

Jeg har fulgt forfatterskapet til Petterson i en del år nå, og jeg synes han er en flott forteller. Han skriver gode noveller og romanene hans ligger ikke etter de heller. Et par av de mest kjente titlene er kanskje " Til Sibir" og "I kjølvannet", foruten "Ut og stjæle hester". Det er forholdet i familier, mellom voksne og barn Per Petterson skildrer på sin lavmælte, varme måte. Meget godt språk. Tydelige personer.

Gratulerer med prisen, Per Petterson!!

Liste eller ikke liste...

2007-03-28T13:36:00.000+02:00

Man er ikke veldig fan av lister på noen måte. Når noen sier til meg: "Kan du gi meg ti gode grunner til at du skal sitte i sofaen i kveld?" så er ikke min motstand mot å gi fra meg de ti grunnene begrunna i at jeg ikke HAR ti gode grunner, men det faktum at jeg ikke LIKER lister. Synes liksom det er nok at Erlend Loe har laga lister i "Naiv. Super" og at Nick Hornby har laga lister i "High Fidelity" om ikke jeg også skal komme med mine oppfatninger av virkeligheten i form av ei liste eller flere.

Men uansett alle mine motforestillinger, så har jeg faktisk kommet med flere lister i løpet av livet. Også her på bloggen tidligere. Og her er en til:

Mine favorittnettsteder akkurat nå:
1. Aftenposten - et must for å holde seg oppdatert på det som skjer. Sett fra Apostens lille andedam i Oslo sentrum.

2.Forskning.no - populær framstilling av det som skjer i forskningens verden. Mye av det som kan leses her finnes igjen i andre medier seinere

3.Wikipedia - den norske versjonen. Selve ideen med wikipedia er ganske genial (dugnad) , men dessverre er artiklene svært sårbare. Man bør nok bruke en annen kilde for å verifisere opplysningene wikipedia serverer.

4.Sesam.no - den norske søkemotoren. Her skriver jeg inn navna på de jeg kjenner og føler at jeg finner nærmest alt om dem. Inkludert hvilke verv de har og hvilke bedrifter de er tilknytta. Skummelt!

5.Detektor - Deichmans emneportal. Vender stadig tilbake til den for å finne opplysninger om det meste. Veldig mye brukt da jeg hadde vakter på Bibliotekvakten i sin tid.

6.Startsiden.no - gode, gamle startsiden. Skjer stadig noe nytt der. Det siste jeg har fått med meg er at de har starta egen nyhetstjeneste.

7.Uncyclopedia - wikipedias motsetning. "The Content-free Encyclopædia". Herlig! Slå opp på "Librarian"...

8. Statistisk Sentralbyrå - en institusjon som teller...! Det du ikke finner her, er ikke verdt å finne heller.

9. Google - så naturlig for meg at jeg nesten glømte den...

Og med dette har jeg avgitt ei slags liste. Blir nok ikke den siste, kan jeg tenke meg. :)

Livet: Lesing og sånt

2007-03-23T18:23:00.002+01:00

Man har fått med seg at kronprinsessas far er død. Sven O. Høiby er en av hovedpersonene i boka "En vanlig dag på jobben" skrevet av en tidligere Se og Hør journalist. Jeg leste den boka for et par uker siden. Kjøpte den sjøl, tilogmed. Det var en interessant bok, synes jeg. Godt skrevet og ganske avslørende innhold. Se og Hørs metoder for å få de informasjonene de er ute etter er ganske rå. Alt kan kjøpes, bare prisen er høy nok. Kaldblodige journalister som ler av seg sjøl og liksom ser seg sjøl fra utsida; alt som del av en overlevelsesstrategi for å klare å komme seg gjennom en vanlig dag på jobben. Jeg trur det blir ei stund til jeg leser Se og Hør igjen og jeg har ikke tenkt å kjøpe det igjen. Selv ikke for å få påskeprogrammene for radio og TV.

Har lest noen romaner i det siste, faktisk! Det er godt å kjenne at det å lese fungerer igjen. Det må være nesten to år siden sist! Vel, forrige uke leste jeg Stieg Larssons "Menn som hater kvinner". Kriminalbok med journalist som detektiv. Veldig spennende!
Denne uka har jeg lest Arto Paasilinnas "De hengte revenes skog". Allerede fra første avsnitt skjønner man at boka lover godt: "I det gamle, ærverdige huset ved Humlegården i Stockholm bodde det rikfolk som for eksempel Oiva Juntunen. Han var en yrkeskjeltring."
En burlesk og surrealistisk fortelling fra de dype, finske skogene. Også denne boka inkluderer finsk vinter, suping, badstu og kvinner. Ingen bjørner denne gangen, men reven er med. Jeg har tidligere lest Paasilinnas "Harens år". Også den er morsom og helt usannsynlig!! "De hengte revenes skog" kan passe for den som liker overraskelser og for den som vil lære litt mere om våre naboer i øst.

Film: Heldigvis har man venninner som drar en med ut for å gå på kino og det til og med på dager da en helst ville sitte i sofaen og pleie huepina si. Venninne R dro meg med for å se "Music and Lyrics" her om kvelden. Det var en hyggelig, snill film som ikke etterlater annet enn varme følelser og mye latter i meg! Herlig! Bonus var det å se MASSE rompevrikking fra Hugh Grant. Rompa hans er jo en liten "dish" så det er bare deilig! Og huepina mi blei borte...

Denne helga skal man se den gamle mannen alene på scenen med kassegitar i Ibsenhuset i Skien. Jeg gleder meg veldig til den konserten. Jeg har lest litt mere om Kris Kristofferson og funnet ut at han faktisk forlot en akademisk karriere for å bli låtskriver og sanger på heltid. Les mere om han her. Spennende fyr!

Dikt i natta

2007-03-18T23:06:00.000+01:00

Jeg våkna klokka fire natt til i dag og hadde Inger Hagerups dikt "To tunger" i hodet. Det begynner sånn:

To tunger har mitt hjerte
To viljer har mitt sinn
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din

Det er et nydelig dikt!
Da jeg var tenåring, var en del av dikta til Inger Hagerup vesentlig for meg. Dette også.
Dikt er rare greier. Avhengig av ordas plassering, får det fram følelser og stemninger i leseren.
Så kan noviser som jeg leke seg med ord, mens mestere som Inger Hagerup briljerer. Gode forbilder trenger vi uansett. Takk!

Mere vår...

2007-03-14T13:19:00.000+01:00

Himmel og hav, det går unna...
Snøen har smelta mer og mer for hver dag her nå. Og det blir mildere og mildere. Og man må begynne med allergipillene sine igjen. (Æsjameg) Men det blir bedre og bedre å være menneske med lysere og lengre dager. Fuglene holder lange, fine konserter hele dagen. Jeg har ikke sett vipa enda, men regner med at det ikke er mange dagene om å gjøre nå. Herlig! Eller som min venninne R sa: "Jeg digger at det er vår!"

Man har vært ganske kulturell i det siste også. Forrige uke fikk man med seg Brechts "Tolvskillingsoperaen" i oppsetning av Riksteateret. Det var en fin forestilling! Handlinga er lagt til London og det dreier seg om mennesker på den sosialt laveste rangstigen; tjuver, horer og bedragere. Det er selvsagt en kjærlighetshistorie inni der også. "Tolvskillingsoperaen" er en parodi på operaformen OG det er en satire over samfunnet. Joda, den er fortsatt aktuell! Jeg synes at det var artig å få sett den.
I helga fikk jeg sett forestillingen "Bella Notte" på Christiania Teater i Oslo. Fire tenorer som sang vakre sanger og lagde litt ablegøyer ved siden av. Sangene var fra ulike stilarter; inkludert opera og musikaler, viser og andre sanger. Veldig flott den forestillingen også! Denne forestillingen kommer til Nøtterøy Kulturhus til uka og jeg vil virkelig anbefale folk å gå på den!

I morgen er det siste runde av bokpresentasjonen jeg er med på. Da skal vi til Drammen. De første tre har gått veldig bra. Vi skal ut og spise etterpå i morgen, på en fiskerestaurant i Drammen. Der har de god mat veit jeg, for jeg har vært der før.

Dagene bare stormer avgårde. Jeg får bare henge med... :)

Mars - den første vårmåneden

2007-03-06T13:05:00.000+01:00

Joda, det har snødd og snødd enda noen dager, men i det siste har det gått over til regn. Da forsvinner jo snøen heldigvis.

I går morges skulle jeg opp allerede 6.30 og hadde stilt to klokker for å vekke meg. I løpet av natta hadde pus bedt om å blir sleppt ut og da satte jeg vinduet opp slik at hu kan hoppe inn sjøl uten at jeg må stå opp for å hjelpe henne. Klokka blei 6.30 og vel så det og klokkene kimte. Men jeg hørte dem ikke. Fordi: Det er VÅR!! Og fuglene piper og bråker og lager et leven uten sidestykke og det likner til forveksling på kiminga til klokkene mine. Antakelig holdt kiminga på i 10 minutter før jeg våkna. Litt artig historie det da...

Har vært gjennom to av litteraturpresentasjonene alt. Akershus får sin f.k torsdag og Buskerud torsdagen etter. Det går ganske greit og jeg trur styrken til gruppa er at vi er så ulike hverandre. Totalt sett blir det ikke kjedelig å høre på oss, men tvert imot ganske levende vil jeg tru.

I kveld skal jeg på Tolvskillingsoperaen med min venninne R. Det blir hyggelig og ganske spennende. Har aldri sett den før, men veit at det er en del kjente sanger som er derfra. Gleder meg!! :)

På tide...

2007-02-18T23:19:00.000+01:00

Jepp, det er på tide å skrive litt igjen. Det har vært en travel tid med jobb og besøk i hovedstaden.
Og hele tida har jeg det hengende over meg at jeg skal skrive ferdig anmeldelser av bøker. Skal være ferdig til onsdag. Bare min egen skyld at jeg ikke har gjort det før. Sant nok har jeg en bitteliten unnskyldning i at jeg var sjuk i fjorten dager, men den holder egentlig ikke. Som tidligere nevnt skal jeg snakke om bøker for andre bibliotekarer sammen med en gruppe av bibliotekarer. "Bokgilde" kalles arrangementet som foregår i Vestfold, Østfold, Buskerud og Akershus. Vi bibliotekarene fra Vestfold skal altså på "turne" Oslofjorden rundt. Det kan jo sies sånn, egentlig. Vi gjorde det i fjor også og det var veldig lærerikt og ikke minst hyggelig. Jeg blir nok ferdig, men må kanskje ta natta til hjelp.

På lørdag var jeg i hovedstaden der jeg var på kino (så en litt sær, men fin fransk film) og jeg besøkte eldste stedatter. Det er første gangen jeg har besøkt henne og det var jommenmeg på tide! Hun hadde bursdag på fredag, blei 23 år. Tida går! Det var en hyggelig lørdag iallefall!
Pus ville ikke inn da jeg dro på lørdag formiddag. Det var ca 4 grader ute, så egentlig ikke så veldig farlig. Men jeg visste at jeg skulle bli borte lenge. Jeg la ut nøkkel og fikk ringt til venninne som slapp henne inn i leiligheten. Da var Pusami glad trur jeg! Og jeg var svært letta og glad! Takk til snille venninner!

Denne uka blir det litt jobbing, generalprøve på Bokgilde på onsdag og forhåpentligvis en liten tur til hytta på ettermiddagen den dagen. Har ikke vært der siden dagen før nyttårsaften. Det er på tide å sjekke musefellene igjen!
Nå er det natta. :)

Så leser man litt - om drømmer

2007-01-22T16:12:00.000+01:00

Jeg har begynt å lese på ei bok som er kjempebra! Det er ei novellesamling av ei som heter A.C. Kleppe. Den heter "Her ute". Novellene er drømmende, dvs at drømmer spiller en vesentlig rolle i handlinga. Språket er svært godt og det gikk rett til hjertet på meg da jeg begynte på boka.
Det er kanskje drømmene som gjør at jeg oppfatter at boka taler så sterkt til meg? Jeg er jo ganske opptatt av drømmer. Drømmer mye og sterkt sjøl. Og noen ganger drømmer jeg sånt som like godt kunne skjedd i virkeligheten.
Jeg synes det er spennende med drømmer. Jeg har lest at vi i drømme bearbeider ting som har skjedd oss i løpet av dagen. Og vi bearbeider følelser. Forbudte følelser kan vi ta ut i drømme. Som det å skjelle ut et menneske du aldri ville tort å gjøre det med i virkeligheten. Eller andre ting som er tabu. "Dream on", sier jeg bare! :)

Grunnen til at jeg leser denne boka er at jeg er med i en gruppe av bibliotekarer som skal lese en del av fjorårets skjønnlitterære produksjon og presentere bøkene for andre bibliotekarer. Vi skal på "turné" til Buskerud, Akershus og Østfold foruten Vestfold. Var med på det i fjor også. Det var ganske kjekt i fjor og jeg håper at det blir bra i år og.
Det er hyggelig å snakke om bøker med (eller til) kolleger og de andre bibliotekarene på gruppa mi er så kunnskapsrike og dyktige på alle måter. Jeg synes jeg lærer masse.

Alltid i meg

2006-12-17T12:51:00.001+01:00

Vi ante ikke at tida vi hadde
skulle bli så kort
Bare noen måneder mens sjukdommen
herja i deg
Skjønte vi hvor det bar
- mot evigheten

Du er borte
men du er her ennå
Latteren din
Hendene dine
Varmen din

Alle de fine tinga du lærte meg
Det å være snill,
uegennyttig,
forståelsesfull
Det jeg fikk fra deg
er her nå og for all tid

Du er alltid i meg

Til K

Om profesjonalitet

2006-10-29T10:43:00.000+01:00

Det er mange tanker en gjør seg når en ligger og ikke får sove. I morges tenkte jeg på det å være profesjonell.

Jeg er bibliotekar og gikk ut av Statens Bibliotek- og Informasjonshøgskole (SBIH) i 1993. Det siste året hadde vi Rannveig Egerdal Eidet i administrasjon og hun sa til oss: «Vær profesjonell!!»
Jeg har prøvd å leve etter det i mitt yrkesliv. Har prøvd å være profesjonell. Men hva ligger i det egentlig?
Jeg har tenkt at det dreier seg om å bruke den mest rasjonelle delen av meg sjøl. Den delen det ikke er så veldig mange følelser knytta til. Den delen av meg som er veldig knytta til faget mitt, men også til det å være en god kollega; altså et visst medmenneskelig aspekt ved det hele også.

Å være profesjonell er å være lojal overfor arbeidsgiver. I dette inngår jo også det å forholde seg til eksterne regler og forordninger, og ikke minst interne av samme slag. Dersom det blir for vanskelig for ens egen samvittighet, finnes det egentlig bare ett alternativ: Å slutte.
Å være profesjonell er å innrømme feil. Legge seg flat om det så kreves.
Å være profesjonell er å være forutsigbar. Med det mener jeg at man ikke lar tilfeldige strømninger eller følelser styre det man gjør på jobben. Det må være gjennomtenkt og allerhelst følge en slags plan, det arbeidet man gjør som yrkesutøver.
Å være profesjonell er å jobbe for et mål. At man har noe å jobbe mot. Det kan meget vel være et mål inne i en sjøl; et personlig mål, og det bør absolutt være slik at man «eier» målet organisasjonen en jobber i har.

Profesjonell = "dugelig"?
Midt oppe i denne tankerekka kom jeg til at muligens er det å være profesjonell ikke veldig ulikt det å være et «dugelig» menneske. (Det engelske ordet «descent» dekker det forsåvidt bedre, trist nok...) Å være dugelig er å være et godt menneske. Et helt menneske. Et menneske som bruker alle delene av seg sjøl.
Hun er et ærlig menneske som bruker de rette, formelle, demokratiske gangene for å få gjennomført det hun vil.
Hun manipulerer ikke andre mennesker. Hun farer ikke med løgn. Hun er forutsigbar og jobber etter en plan som er åpen og ærlig for å nå et mål som det er enighet om i organisasjonen.
Et dugelig menneske vet hva hun skal holde kjeft om når. For eksempel vil hun aldri røpe personlige forhold om kolleger. Særlig ikke hvis hun er arbeidsleder med personalansvar og har taushetsplikt.
Et dugelig menneske har selvinnsikt og forstår når hun har gått over streken. Da ber hun om unnskyldning og søker å endre atferden sin når hun kommer i tilsvarende situasjon en annen gang.

Tankene mine løp videre: Er det FOR vanskelig å være dugelig eller profesjonell? Er det et ideal som vanlige mennesker ikke kan klare å leve opp til?
Jeg kan vel bare svare for meg sjøl: Jeg er glad for de orda læreren min ytra på SBIH. Det har betydd noe for meg. Jeg synes det er viktig å ha en slags rettesnor i yrkeslivet. Men jeg har tråkka over streken noen ganger. Som så mange andre.

Tidlig morra

2006-08-07T07:13:00.000+02:00

Så våknær jeg en tidlig morra. Helt stille ute. Åkrene nedafor meg er bada i sola. Jeg våknær med en slags lykkefølelse. Hvor lenge sia er det, egentlig?

Å våkne med en slags lykkefølelse sjøl om Midt-Østen står i brann – igjen. Og sjøl om jeg har fått et dødsbudskap – igjen. Er det rett det?

Min lille verden: En stille morra med dagboka og kaffekoppen på terrassen. Det er en slags lykke. En stille strøm av ro.
De nære ting.

Livet: Mat og sånt

2006-07-29T15:18:00.000+02:00

Mat er en vesentlig del av livet. Man har tidligere nevnt at man fikk Tiramisu av vertinna i Molde. Og man har faktisk prøvd å lage det sjøl og. Etter det man har forstått, var den ganske god. Her er oppskrifta som blei brukt:

Tiramisu
250 gr Mascarpone (italiensk bløtost)
2 dl fløte
1 pk vaniljekrem (litt mye, men veldig godt...)
2 pk ladyfingers (søte, avlange kjeks)
Tia Maria el kaffe el konjakk

Visp fløten til krem, bland i osten. Bland deretter i vaniljekremen.
Snu kjeksene raskt i Tia Maria el kaffe el konjakk og legg kjeksene ved siden av hverandre i dypt fat el form. Osteblandingen legges oppå.
Lag minst to lag.
Avkjøles i minst 2 timer. (Den blir best om den lages dagen før den skal spises)
Sikt over kakao el revet kokesjokolade før servering.
MMMMmmmmmmm

Advarsel: Å spise denne kan medføre at man legger på seg... I hvertfall om man spiser den flere ganger i uka... :)

Oppdatering: Konserter, inkl. festivaler og reiser

2006-07-27T12:10:00.001+02:00

STING og Molde

Forrige uke var man på vestlandet igjen; denne gangen gikk ferden til Molde for å få med seg en konsert med Sting. Man har vært på to konserter tidligere med denne artisten; en i 1988 i Drammenshallen og en i 2004 i Oslo Spektrum. Denne gang skulle konserten være ute på Romsdalsmuseet under Moldejazz.

Billettene var kjøpt i februar, og venninne R var bedt med. Man kjørte avgårde fra Tønsberg med bilen sin, kjørte gjennom Oslo midt på dagen (hurra, jeg torde OG klarte det!), stansa i Øyer der venninna er fra og overnatta hos søstra hennes.
Dagen etter kjørte vi videre mot Molde. Blei totalt overvelda av den vakre Raumadalen med den utrulige flotte elva. Det grønneste og klareste vannet jeg noensinne har sett!! Gjennom Åndalsnes med den fantastiske naturen og fram til Horsgard (i Molde kommune), der vi skulle overnatte hos ei venninne av mi venninne. Der blei vi tatt imot med knallgod fiskemiddag og Tiramisu til dessert. Mmmmmm!

Jepp! Damene gjorde seg klar for konsert og kjørte inn til byen. Fant fram i ukjent by OG til åstedet for konserten. I inngangen tok de billettene våre. Det var et hardt slag, for jeg ville så gjerne ha den som minne. Nå er det liksom ingen som kommer til å tru at jeg har vært i Molde på konsert med Sting... Vi fikk ikke lov å ta bilder av han, så jeg tok bare et bilde av alle folka som var der når konserten var over.
Det var trangt av folk og det var lenge og vente på hovedpersonen, men da han kom, var det verdt det! Selvfølgelig var det det!
Ikke mye jazz fra den karen... Konserten i Molde var en del av turneen «Broken Music Tour». Besetningen var klassisk rockeband: 2 gitarer, 1 bass og trommer. Ingen kordamer, ingen blåsere og ingen tangenter. Han dro gjennom mange gamle låter fra tida i Police, noen nyere rockelåter og en del av de veldig kjente balladelåtene. Nå viser det seg at han ikke kjørte fullt så mange gamle låter som jeg innbilte meg – han kjørte en del av de mer rockete låtene som jeg hopper over når jeg hører på Sting-cdene mine! Jeg kjente dem ikke igjen, altså...
Været var nydelig, selskapet var hyggelig og alt var bare helt topp!
Det var sommerturen sin det!

Leseliste for late dager (spesielt for menn, men også for andre)

2006-07-05T17:15:00.000+02:00

Man kan tross alt ikke komme bort fra at man er bibliotekar. Da blir man til stadighet spurt om boktips. Og det er knallhyggelig! Også når det skjer i private settinger. Da har man jo sjansen til å komme med sine egne favoritter og ikke skjule hva man egentlig liker slik det har lett for å bli i jobbsammenheng.

Her følger en slags leseliste for late dager: (alfabetisert tilogmed...)

Lars Saabye Christensen: Jubel
Tom Egeland: Sirkelens ende
Kerstin Ekman: Hendelser ved vann
Ken Follett: Stormenes tid, Rebecca-koden
Robert Goddard: Sirkler av stein
Knut Hamsun: Pan
Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt
Ragnar Kvam: Den tredje mann
Erlend Loe: Naiv. Super, Tatt av kvinnen
Agnar Mykle: Lasso rundt fru Luna, Sangen om den røde rubin
Mikael Niemi: Populærmusikk fra Vittula
Arto Paasilinna: Harens år
Per Petterson: Ut og stjæle hester, Det er greit for meg
Robert M. Pirsig: Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel
Anne B. Ragde: Zona Frigida, Lille Petter Edderkopp
Finn Skårderud: Uro, Andre reiser
John Steinbeck: Dagdrivergjengen, Cannery Row (Late menn og muntre piker), Alle tiders torsdag

Jeg har lest alle bøkene, unntatt: Sirkelens ende av Egeland, Stormenes tid av Follett og Zona Frigida av Ragde.

For øvrig er det slik at Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har lesetips for herrer på sine nettsider. Lista deres er også alfabetisert OG den har lenka direkte inn i katalogen slik at en kan se om boka er inne.

God bok!

Tanker i hagen, eller Et dikt til

2006-07-04T14:04:00.000+02:00

det sortes vibrasjon
i ditt blod
i ditt blod med den sene times
innsikt og visdom

et rynket blått øye i et klart glass
jeg elsker deg elsker deg
en loddrett linje synker ned i
min avmakt som ikke lenger gir
meg lys
mitt hjerte tullet inn i en
gammel avis

T.Tzara (1917)

____________________________________________________
Fant dette diktet i helt i begynnelsen av boka til H.P. Laberg: Holde hardt og aldri slippe

Boka er spennende. Jeg har akkurat begynt på den. Det er noe han kommer til å avsløre, men jeg vet ikke hva det er. Denne måten å skrive på minner meg om Per Nilssons. Han har skrevet en mengde ungdomsbøker. Svært gode, de jeg har lest av han. For eks. Korpens sång, Anarkai og Hjertets fryd. Løp og lån!!

Nå gjør man seg klar til å besøke Veierland igjen. Min venninne R er katte- og kaninpasser der, og da kan det passe seg å ta en liten tur. Gleder meg!
A

Feriemodus...

2006-07-01T12:35:00.000+02:00

Man har begynt ferien sin. Det vil si at man ikke skal jobbe eller studere på veldig mange uker. Man skal bare ligge i skyggen og lese samt bygge opp mot og styrke til å gå løs på litt rydding og maling i heimen sin.
Apropos ligge i skyggen: Min grønne plastsolseng knakk i går. Ikke veldig overraskende, da den forrige også knakk etter ca to år. Så jeg må ha en ny solseng til å ligge på i skyggen og lese. Har ikke veldig lyst på plast denne gangen også. Tre er et materiale som tiltrekker meg mer. Regner med å måtte bruke litt tid på å finne en ny solseng. Det er svært vanskelig å bestemme seg.

Dette leser man for tida:
Helle Helle: Rødby-Puttgarden
Har lest to bøker av henne før også: Hus og hjem og Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann (herlig tittel!). Likte de ganske godt. Hun har en spesiell måte å bruke språket på. Setter seg liksom på utsida av hendelsene og titter på seg sjøl. En iakttaker. Rødby... er oversatt av Trude Marstein, hun med romanen Elin og Hans, som jeg også likte godt.

Familien. Siste nummer kjøpes når det er ute i butikken. Snodig valg av ukeblad kanskje, men det er veldig deilig å lese et blad som er helt fritt for kjendisstoff og slankekurer.

Motor. Man er medlem i NAF og da dumper dette bladet ned i postkassa ca en gang i mnd. Interessant å lese om trafikksikkerhet og ulike tester av biler. Jeg kan styre meg litt for "reiseavdelingen" i bladet; denslags kan man finne kanskje bedre stoff om andre steder synes jeg.

Cupido. Bladet finner vegen til heimen med ujevne mellomrom. Nå har jeg lest dette til og fra siden det begynte å komme ut på 80-tallet. Det er svært spennende...

Tønsbergs Blad. Hver dag. Må se hva som skjer i nærmiljøet. Og hvem som har bursdag, får barn og dør.

Morgenbladet. Hver fredag dukker det trofast opp i kassa mi. Interessante artikler om kultur og politikk og sånn. Og flotte kronikker og petiter. Favoritt: Scruella DeVille.

Norsk Husflid. Begynte å abonnere på bladet for en del år siden og siden har det bare blitt sånn. Min nysgjerrighet overfor norsk håndverk og håndverktradisjon blir stilla etter en gjennomlesing av denne blekka.

I haugen av "har tenkt å lese i skyggen i sommer" ligger:
Sara Kadefors: Sandor slash Ida. Ungdomsroman som ser svært spennende ut

Maria Kûchen: Jeg ser meg selv i et stjålet speil. Ditto

Hans Petter Laberg : Holde hardt og aldri slippe. Har lest noen ungdomsromaner av denne karen fra før, blant annet: Biter av en historie som jeg likte godt. Er spent på denne nye.

Rolf C. Wirtz: Firenze. Fant denne boka da jeg skulle finne ei helt anna bok for en låner på biblioteket. Min drøm om å reise til Firenze blir nok ikke mindre etter å ha lest i denne boka som inneholder masse bilder fra denne fantastiske byen. Gleder meg til å begynne på den!

________________________________________
Da tar man litt ferie, altså. Men skal skrive og illustrere i bloggen sin fra tid til annen. Inntrykk fra konserter og festivaler og turer og denslags. A

Bokbussen består!!

2006-06-20T14:47:00.000+02:00

Fylkestinget i Vestfold fylkeskommune har i dag ENSTEMMIG vedtatt at den fylkeskommunale bokbusstjenesten opprettholdes.

Enstemmig; dvs at også FrP stemte for. De snudde, altså. Ganske flott, må jeg si.

Men jeg gjentar: Er det ikke naturlig at bokbussen får være en del av det utviklingsarbeidet som skal foregå ellers ved fylkesbiblioteket? I hovedutvalg for kultur og folkehelse forrige uke kom det ganske sterke signaler om dette.

Bildet er tatt av R.H.

Personlig og alvorlig: Døden

2006-06-16T22:54:00.001+02:00

Denne helga er det et halvt år siden min mann K døde. Jeg savner han. Savnet blir verre og verre desto lenger tida går. Jeg glømmer han aldri. Han er alltid i meg.

Diktet jeg har gjengitt her leste jeg ved urnenedsettelsen i slutten av april. Dette diktet traff meg midt i hjertet og jeg synes det sier mye om kjærligheten.

Stein Mehren

En stor kjærlighet dør aldri

En stor kjærlighet dør aldri , selv om de elskende
skilles. Kjærtegn som ble mottatt, springer ut
selv etter at de er glemt og deres frø er talløse
Det er frukt og løv og korn i dine kjærtegns spor
som i et landskap om høsten, dager som fylles
av glansen fra mørke flammende netter... Bestandig
er kjærligheten, mer omfattende enn de elskende
og blikkets salige lys kan ha vært lenge underveis
før det tente mitt, vi kan ha vandret hvileløst
gjennom slekter før vi møttes og gjenkjente hverandre
Nu vandrer din lengsel tidløst i meg, ditt ansikt
vil alltid kunne finne nye hemmelige veier i mitt
Alltid vil jeg være underveis i dine trekk, hemmelig
oppspore stormer og stjerner, røre strenger ingen
har rørt ved og se en demring selv i alders drag
Lyset i et ansikt som elsker, brer seg evindelig
ut over jorden; For lyset i et ansikt som elsker
tar aldri slutt, det er underveis, alltid underveis
i nye mennesker, i nye elskende, tidløst i all tid

Diktet fant jeg i boka: Du mitt menneske : norske kjærleiksdikt / i utval ved Åse Marie Nesse ; illustrert av Jan Harr.

Bildet er fra Trollfjorden/Raftsundet ei natt tidlig i mai 2006. Fotograf er T.S.

Man har tenkt litt mer...

2006-06-16T11:33:00.000+02:00

Man har sovi på det, som det heter.

Det forundrer meg at fylkesbiblioteksjefen lanserer ideen om en egen bokbussavdeling ved fylkesbiblioteket. Jeg forsto det slik at denne avdelingen bare skal drive med bokbuss, ikke drive utviklingsarbeid som resten av fylkesbiblioteket skal gjøre.

Jeg synes det er trist at signalene fra politikerne om lesestimulering kopla med bokbuss ikke blir tatt hensyn til ved fylkesbiblioteket.
Det vil si at såvidt jeg minnes, sa fylkesbiblioteksjefen noe om at man antakelig skule få et nærmere samarbeid med DKS (Den kulturelle skolesekken). Også bokbussen, som jeg forsto det. HVIS det blir slik, er det veldig bra. Og til det er det bare å si: Dette har de "gamle" ansatte på fylkesbiblioteket jobba for i mange år. Det var noen prosjekter med skolesekkbuss, men den var aldri en del av DKS. Fikk ikke lov til det dengang.

Dagens bokbusstanker.
Ha en fin dag!
A

Hjemme fra sommermøte i Norsk Bibliotekforening avd. Vestfold

2006-06-15T23:20:00.001+02:00

Sommermøtet til NBF var denne gang lagt til Verdens Ende på Tjøme. Nydelig sted og nydelig vær!!

Kveldens hovedattraksjon var (foruten maten) å høre den nyansatte fylkesbiblioteksjefen, Unni Minsås, snakke om hvilke tanker hun har for det "nye" fylkesbiblioteket i Vestfold. Et fylkesbibliotek som har mista ALLE sine bibliotekarutdanna medarbeidere i løpet av to år. En fylkesbiblioteksjef som har lagt fram et saksframlegg med forslag om nedlegging av bokbussen. En modig dame sto foran oss og fortalte om hvilke vyer hun hadde for fylkesbiblioteket.
Hun har vært på "turné" til folkebibliotekene i fylket og hørt hva slags tanker og behov de har i forhold til fylkesbiblioteket. Hun presenterte ei "smørbrødliste" for oss, som ikke var systematisert på noen måte. Deretter presenterte hun forslag til fylkesbibliotekets del av den kommende SKP (Strategisk kulturplan; eller "bildeboka" som den og blir kalt). Her var tiltaka systematisert og ordna.

Fylkesbiblioteksjefens foredrag gikk ikke uten avbrytelser og spørsmål fra salen. Tilhørerne, deriblant meg, var tildels sterkt kritiske til en del av det fylkesbiblioteksjefen presenterte. For eks.: Hvordan kan den faglige kontinuiteten opprettholdes ved fylkesbiblioteket når alle de bibliotekarutdanna har valgt å slutte? Til dette svarte fylkesbiblioteksjefen at hun måtte bygge opp en ny stab og bruke de kompetansen de nye ansatte hadde.

Fylkesbiblioteksjefen kunne også fortelle at det var kommet mange søknader på de to stillingene som nå er utlyst ved Vestfold fylkesbibliotek. INGEN av de som har søkt hittil har bibliotekarutdannelse. (!!!!)

Vel, maten var god (tapas og kaker...mmmm) og været var flott.

Mitt spørsmål blir nå når jeg har tenkt meg litt om: Kan en administrasjon som har satsa så mye på å få lagt ned bokbussen virkelig gå inn for å beholde den i praksis nå etter at politikerne har sagt sitt? Hvordan kan de klare å omstille seg så radikalt i hodene sine? Hvordan kan en sannhet som vi som var ansatte ved Vestfold fylkesbibliotek fikk høre i 2002 om at bokbussen skulle legges ned, plutselig over natta, endres slik at man virkelig vil legge sjela si i at bokbussen skal bestå? Jeg har vondt for å tru det.
Men først skal det vedtas i fylkestinget. Det er på tirsdag den 20.juni.

___________________________________
En lang dag er over og jeg hører vaskemaskinen min er ferdig. Imorgen venter en tur på dynga meg og en tekopp på vegen.

A

Bokbussen i Vestfold består ei stund til?

2006-06-15T11:27:00.000+02:00

Vedtaket i kulturutvalget i Vestfold fylkeskommune i går innebærer at bokbussen fortsatt vil rulle i noen år og at politikerne vil sørge for penger på budsjettet til driften av bokbussen.
Investering i ny buss har man ikke sagt noe om i dette vedtaket.
Tønsbergs Blad har skrevet om saken: http://tinyurl.co.uk/9nha

Det blir spennende å følge med på hva fylkestinget sier om saken. Ønsker politikerne utredning som sier noe om hvilke typer busser det finnes? Ulike driftsmåter? Forskjellige finansieringsordninger? Eller vil de la vedtaket fra kulturutvalget bestå som det er? Eller det verste: Gå for administrasjonens forslag til vedtak?

Man følger med!

A